Skribenter
11 425
redigeringer
→Fløting – en enkel og effektiv transportform: Nytt foto
(→Rettsgrunnlaget for fløtingen – kampen om vannet i elv og i sjø: Lagt inn foto) |
(→Fløting – en enkel og effektiv transportform: Nytt foto) |
||
| Linje 99: | Linje 99: | ||
Etter noen tiår med dårlige eksportmuligheter kom det igjen en ny storhetstid for skogsdrift, fløting og trelasthandel fra midten av 1800-tallet. Sagskuren ble frigitt, og de moderne dampsagene kom i drift fra [[1860]]. Den nye skogindustrien vokste også fram. Fløtingen ble lovregulert, og kanskje aller viktigst: Den ble langt bedre organisert enn tidligere. | Etter noen tiår med dårlige eksportmuligheter kom det igjen en ny storhetstid for skogsdrift, fløting og trelasthandel fra midten av 1800-tallet. Sagskuren ble frigitt, og de moderne dampsagene kom i drift fra [[1860]]. Den nye skogindustrien vokste også fram. Fløtingen ble lovregulert, og kanskje aller viktigst: Den ble langt bedre organisert enn tidligere. | ||
{{thumb|1253 Bringsfoss Sørumsand - no-nb digifoto 20150902 00062 bldsa PK24071.jpg|Tømmervaser ved Bingsfoss i Glomma.|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Dermed økte fløtingskvantumet sterkt, og vassdragene ble bygd ut for fløting i et helt annet omfang enn i tiden både før og etter. Det var den moderne tømmerfløtingen som vokste fram i tiårene før og etter århundreskiftet 1700/1800. | Dermed økte fløtingskvantumet sterkt, og vassdragene ble bygd ut for fløting i et helt annet omfang enn i tiden både før og etter. Det var den moderne tømmerfløtingen som vokste fram i tiårene før og etter århundreskiftet 1700/1800. | ||
| Linje 105: | Linje 105: | ||
I årene etter 1900 ble det på det meste drevet organisert fløting i over 130 store og små hovedvassdrag her i landet, fra [[Trysilelva]] i sørøst til [[Pasvikelva]] helt i nord. Glommavassdraget var det største av disse. I tillegg kom fløting i mange hundre sideelver og sjøer innenfor de enkelte hovedvassdragene. | I årene etter 1900 ble det på det meste drevet organisert fløting i over 130 store og små hovedvassdrag her i landet, fra [[Trysilelva]] i sørøst til [[Pasvikelva]] helt i nord. Glommavassdraget var det største av disse. I tillegg kom fløting i mange hundre sideelver og sjøer innenfor de enkelte hovedvassdragene. | ||
=== Flyteevne, svinn og synketømmer === | === Flyteevne, svinn og synketømmer === | ||