Fletstein (Skedsmo)

Fletstein
Først nevnt:	1331
Sted:	Skjetten
Fylke:	Akershus fylke
Kommune:	Skedsmo
Gnr.:	62
Bnr:	1
Type:	Matrikkelgard

Fletstein (gårdsnummer 62) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Navnet

Førsteleddet kan komme av norrønt frett som betyr et sted hvor en spør de hedenske gudene om hva som kommer til å skje i framtida. Her lå den såkalte Gjelleråssteinen som i 1594 omtales av biskop Jens Nilsøn, og som kan ha vært steinen som knyttes til gårdsnavnet. En forklaring er at gården har navnet sitt fra elvenavnet Fretta. Denne elva/bekken renner ned i Nitelva på grensa mellom Skedsmo og Nittedal. Fretta henger sammen med ovennevnte frett som er forklart ovenfor. Skrivemåten Frettosteini i Diplomatarium Norvegicum 1331 og 1348 blir hevdet være en skrivefeil. Først i 1617 kommer bokstaven l inn, og da skrives navnet Flottsten, i 1666 er skrivemåten Fletstehn og i 1723 Fletsten.

Fra gårdshistorien

Fletstein omtales i Diplomatarium Norvegicum i 1331 og 1348. Videre er bruket nevnt i kvegskattlistene, og i manntallet 1666 som rydningsplass med en utsæd på ¼ tønne havre og en besetning på to kyr og to sauer. I 1744 er den oppført som ødegård, dvs. at den er gjenryddet etter Svartedauen.

Særlig på 1700-tallet, foregikk det ofte bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 757-764.

To av oppsitterne er nevnt med militære yrker i folketellingen 1801, Jens Pedersen Fletstein og sønnen Christopher Jensen.

Fletstein hadde smie som ble nevnt i et skjøte i 1836.

På gården har det vært sølvsmed.

Lin ble dyrket til 1888.

I matrikkelen 1904 tilhører Fletsteinmoen Forsvarsdpartementet. Her var det remonteplass i 1870, dvs. at her foregikk det kavalleriutdannelse for hester.

Navn på deler av eiendommen: Askelia, Berglia, Engebekklia, Bråtan, Linbråtan, Marthestykket, Nylændsand, Plasselia, Rognehaugen, Rålendhølet, Smetangen, Steinfløtten, Storfløtten, Sylta, Syltestykket, Søljuhaugen, Tangelia, Tjonesand, Venda.

Fletsteins areal var i 1932 85 mål innmark og 130 mål skog. Besetningen var en hest, åtte kuer, seks ungfe og 10 høner.

Husmannsplass

Bakken nevnes i 1727. I folketellinga 1801 er to husmenn oppgitt. Den ene er husmann og snekker, den andre er husmann og bondeskomaker.

Kilder og litteratur

• Folketellinga 1801.
• Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
• Olsen, Magnus: Ættegård og helligdom. Oslo 1978. Mal:Bokhylla.
• Ribsskog, Øyvin: Bønder i byvegen. Oslo 1949. Mal:Bokhylla.
• Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.