Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet|Flyktningene fra Ungarn som kom til Norge på 1950-tallet]]''' har en helt spesiell historie. Den sovjetiske invasjonen i [[Ungarn]] og den massive undertrykkingen førte til at tusenvis flyktet fra landet. Minst 180&nbsp;000 flyktet over grensen til [[Østerrike]] fram til våren 1958, de fleste i november og desember 1956. Presset på Østerrike var enormt, og det vokste opp mange store flyktningeleirer. Til slutt måtte Østerrike stenge grensene, og flyktningemassen vendte mot Jugoslavia. Totalt flyktet omlag 200&nbsp;000 ungarere fra fedrelandet som følge av den sovjetiske invasjonen. </onlyinclude>

<onlyinclude>Ungarerne som kom til Norge, var arbeidsdyktige personer med kvalifikasjoner det norske arbeidsmarkedet trengte. Det norske uttaksstyret valgte bevisst faglærte ungarere. Mange kvinner hadde bakgrunn i tekstilindustri, mens mennene var jern- og metallarbeidere eller mekanikere.</onlyinclude> Under 10% av begge kjønn var ufaglærte. De var unge, gjennomsnittsalderen var 22 år. Mange var enslige og derfor lett å finne bolig til. Sju av ti var menn. Mangeårig tv-produsent i NRK, [[Nandor Hamza]] (1937-2003), var blant de ungarske flyktningene som kom til Norge.

De ungarske flyktningene hadde ulike grunner til å forlate hjemlandet. Mange av ungarerne som kom til Norge var politiske flyktninger som flyktet for å få beskyttelse. For denne gruppen var det livsfarlig å bli værende i Ungarn. Antikommunister og oppviglere ble staffet med døden av det sovjetiske styret. Andre var utflyttere som ønsket seg bedre levekår. Disse var ikke spesielt interesserte i politikk, de var ressurssterke og hadde planlagt å flytte ut av landet i lang tid for å bedre levestandarden. Noen hadde venner og slektninger i utlandet og flyttet for å forenes med dem.  

Flyktningene som kom til Norge gjennom KFUK, ble plassert i studenthybler eller privat hos familier. Flyktningene som kom hit med hjelp av det offentlige uttaksstyret ble i første omgang plassert på det nylig nedlagte [[Wøyen guttehjem]] på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen gård]] på [[Vøyenenga (Bærum)|Vøyenenga]] i Bærum, Frambu, Skjeggelia, i fjernhjelpeleirer i Agder, Telemark, Buskerud og Rogaland, og [[Hedmarkstoppen]] ved Hamar.

De fleste ungarerne som kom til Norge, kom fra Budapest. Disse ønsket derfor å bo i storbyer, helst Oslo. I Oslo var det boligmangel og bare 12% av ungarerne fikk bolig og arbeid i hovedstaden. 11% bosatte seg i andre større byer som Bergen, Trondheim og Kristiansand. Flertallet ble plassert på småsteder og i mindre byer. Det hendte at kvinner fikk bolig mange mil fra den byen mannen fikk arbeid i. Dette syntes mange ungarere var problematisk, de likte ikke å bli plassert på landsbygda der de følte seg isolert og ensomme. På den annen side gjorde denne ordningen at de lettere ble integrert i det norske samfunnet.