Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet

Den sovjetiske invasjonen og den massive undertrykkingen førte til at tusenvis flyktet fra landet. Minst 180 000 flyktet over grensen til Østerrike fram til våren 1958, de fleste i november og desember 1956. Presset på Østerrike var enormt og det vokste opp mange store flyktningeleirer. Til slutt måtte Østerrike stenge grensene, og flyktningemassen vendte mot Jugoslavia. Totalt flyktet omlag 200 000 ungarere fra fedrelandet som følge av den sovjetiske invasjonen.

Norsk flyktningepolitikk på 1950-tallet

Norge var engasjert i flyktningproblematikken etter krigen og var interessert i å hjelpe de hjemløse som levde i flyktningeleirer. Både det offentlige og frivillige bisto i hjelpearbeidet for de nødlidende.

Norsk arbeid overfor flyktninger hadde en dobbel basis. Det ble ivaretatt av frivillige organisasjoner og offentlige organ. I Norge ble det i 1949 opprettet 460 kommunale flyktningnemnder. Flyktningnemndene skulle forberede mottaket av flyktninger og legge forholdene best mulig til rette for dem, både når det gjaldt arbeid, bolig, kulturelle aktiviteter, osv. Norge la mye arbeid og innsats i å være godt forberedt på å ta imot flyktninger og ha et offentlig apparat som kunne håndtere denne oppgaven. Sosialdepartementet opprettet i 1949 Komiteen for flyktninghjelp i Norge, og i 1953 ble organisasjonen Det norske Flyktningeråd etablert. Flyktningerådet ble den sentrale innsatsen i norsk flyktningpolitikk i årene framover.

Gjennom Røde Kors og Flyktningerådet hjalp Norge de store flyktningmassene fra Ungarn i 1956. På den tida var det norsk politikk å hjelpe til i områdene flyktningene befant seg, framfor å ta flyktninger inn i landet. Dette fordi man mente at flyktningene selv ikke ville bo i totalt fremmede land, men helst returnere raskt til hjemlandet. Norge sendte for eksempel hjelp via Røde Kors og Flyktningerådet til flyktningeleirene i Østerrike. Norske myndigheter mente dette var en effektiv flyktningepolitikk, og at ungarerne ville få tilpasningsproblemer her i landet på grunn av ulik kultur. Det norske folk var av en annen oppfatning, de mente at Norge måtte åpne grensene for ungarerne i nød. Flyktningestrømmen fra Ungarn ville ingen ende ta, og til slutt var det ikke mulig for Østerrike å ta seg av hele flyktningestrømmen alene. Andre europeiske land åpnet sine grenser for ungarerne. Sverige hadde tatt imot ca 500 flyktninger og vedtok å ta imot 3000 til. Danmark vedtok å ta imot 1200. Norge opplevde press fra nabolandene om å endre politikk på dette området og ble sterkt oppfordret til å åpne sine grenser. Den 30. november 1956 vedtok Stortinget å ta imot ungarske flyktninger til Norge og bevilget 1 million kroner til dette arbeidet. Fra november 1956 til våren 1958 kom 1500 ungarske flyktninger til Norge.

Norges mottak av ungarere

Den 30. november 1956 vedtok Stortinget å ta imot ungarske flyktninger til Norge. Det ble bevilget 1 million kroner til dette arbeidet. Norge tok imot 1500 ungarske flyktninger.

I første omgang vedtok Stortinget å ta imot 1000 flyktninger. Den 6. desember 1956 ble det oppnevnt et eget styre som skulle organisere mottaket av ungarerne. Styret sendte kommisjoner til Østerrike som skulle velge ut flyktningene som skulle til Norge. Uttaksstyret hentet for det meste faglærte ungarske arbeidere, ut fra hvilken arbeidskraft Norge trengte. I løpet av desember 1956 hentet uttaksstyret ca. 600 ungarske flyktninger til Norge. I januar 1957 ankom ytterligere 400. Ca. 170 ungarske ungdommer og studenter ble hentet til Norge av KFUK (Kristelig forening for unge kvinner). I mars 1957 hentet uttaksstyret til sist ca 300 ungarske flyktninger fra flyktningeleirer i Jugoslavia. I alt kom 1500 ungarere til Norge som følge av den sovjetiske invasjon av Ungarn. Få flyktninger ønsket seg til Norge, og de fleste havnet i Norge av ren tilfeldighet.

Hvem flyktet?

Ungarerne som kom til Norge var arbeidsdyktige personer med kvalifikasjoner det norske arbeidsmarkedet trengte. Det norske uttaksstyret valgte bevisst faglærte ungarere. Mange kvinner hadde bakgrunn i tekstilindustri, mens mennene var jern- og metallarbeidere eller mekanikere. Under 10% av begge kjønn var ufaglærte. De var unge, gjennomsnittsalderen var 22 år. Mange var enslige og derfor lett å finne bolig til. Sju av ti var menn.

Uttaksstyret

Den 6. desember 1956 ble det oppnevnt et eget styre som skulle organisere mottaket av ungarerne. Styret sendte kommisjoner til Østerrike som skulle velge ut flyktningene som skulle til Norge. Uttaksstyret hentet for det meste faglærte ungarske arbeidere, ut fra hvilken arbeidskraft Norge trengte.

Hvorfor flyktet de fra fedrelandet?

De ungarske flyktningene hadde ulike grunner til å forlate hjemlandet. Mange av ungarerne som kom til Norge var politiske flyktninger som flyktet for å få beskyttelse. For denne gruppen var det livsfarlig å bli værende i Ungarn. Anitkommunister og oppviglere ble staffet med døden av det sovjetiske styret. Andre var utflyttere som ønsket seg bedre levekår. Disse var ikke spesielt interesserte i politikk, de var ressurssterke og hadde planlagt å flytte ut av landet i lang tid for å bedre levestandarden. Noen hadde venner og slektninger i utlandet og flyttet for å forenes med dem.

Hvordan fikk de det i Norge?

Ungarerne som ble værende i Norge tilpasset seg lett det norske samfunnet og ble gradvis etablert.

Nordmenn gjorde en helhjertet innsats i å hjelpe flyktningene med bolig, mat, klær og sko. Mange åpnet sine hjem for flyktningene. Det ble organisert pengeinnsamlinger, og ungarerne fikk hjelp til å komme i gang med studier og arbeid. Hver uke ble det sendt meldinger på ungarsk på norsk radio, og det ble utgitt en ungarsk-språklig avis om hendelser ”ute og hjemme”. Noen fikk tilbud om norsk språkkurs av ungarere som snakket norsk.

Etter sju år i Norge fikk flyktningene norsk statsborgerskap.Omlag 300 ungarere vendte hjem til fedrelandet i perioden 1956-1960.

De 1200 flyktningene som ble i Norge, ble gradvis etablert. De giftet seg, arbeidet, skaffet seg bolig og fikk barn.