Flyktningeruta: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|NorwegianRefugeesWW2 av Riksarkivet.jpg|Norsk familie på marsj gjennom skogene over grensa til det nøytrale Sverige|Riksarkivet}}{{thumb|Flyktningeruta.JPG|FLyktningeruta er en 12 mil lang skiltet turløype|Dag Olav Brækkan}}'''[[Flyktningeruta]]''' er en rundt ti mil lang rute som ble brukt av kurérer og flyktninger under [[andre verdenskrig]] for å komme seg til frihet i Sverige. Ruta starter ved Skullerudstua i Oslo og går gjennom Østmarka til Enebakk og Øyeren. Videre østover går den fra Enebakkneset, gjennom Aurskog og fram til Skjølåen i Eidskog, der Norske Grenselosers Museum ligger. En avstikker går også videre inn til Skillingsmark i Sverige, der det var flyktninge mottak under krige.Ruta begynner ved [[Skullerudstua]] i Oslo og ender opp på [[Grenselosmuseet]] ved svenskegrensen i  [[Eidskog kommune]].  

{{thumb|Kommandosoldater.jpeg|Hjemmefrontens kommandosoldater ved svenskegrensen|Flyktningelosmuseet}}Flyktningeruta slik den er i dag er en kombinasjon av flere ruter som ble brukt ut fra Oslo. Fram til Øyeren følger den i stor grad «Timianruta», som først og fremst var en kurèr-rute der det ble fraktet viktig post, penger og utstyr. Ruta var aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt. Øst for Øyern er ruta satt sammen av flere ruter som flyktningene benyttet. Her var det aktivitet under hele krigen. Både private ruter og ruter som var organisert gjennom Hjemmefronten, Milorg, og Den Kommunistiske motstandsbevegelsen, Komorg, dannet et nettverk av fluktmuligheter mot friheten i øst. Man regner med at ca 10-15 000 flyktninger totalt tok seg ut mot Sverige i søndre del av Hedmark og Akershus.  

 

[[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] gruppe [[Milorgdistrikt 13|D13130]] alt syd og øst for byen. Allerede i 1940 hadde det dannet seg spredte motstandsdgrupper i Oslo øst, men det var mangel på både utstyr og instruktører. Mange av gruppene løste seg derfor opp. Først i 1943 begynte arbeidet med å bygge opp Milorg i Østre Aker – distrikt 13130. Denne gruppa besto etter hvert av 820 mann. Gruppa organiserte trening og instruksjon med våpen. Mye av dette foregikk ute i Østmarka. [[Olav Tyvold]] var en av lederne av denne gruppa, og sammen med [[Terje Diesen]] fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta. Kurerene brukte gjerne 2–3 dager på den 12 mil lange turen til grensa, med bører på opptil 40 kg. På den østre siden av [[Øyeren]] møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av [[grenselos]]er. I området ved svenskegrensen (på svensk side, naturlig nok) var det også utstasjonert kommandosoldater fra motstandsbevegselsen som ga grenseloser, flyktninger og kurérer beskyttelse og etterretningsinformasjon om hvor tyskerne befant seg.  

{{thumb|Blikkbokser.jpg|Rustne blikkbokser ved Nissedråga|Louise Brunborg-Næss}}Flyktningeruta går innom diverse hytter, koier, gårdstun og andre bygninger som ble brukt som skjulesteder og til ly og overnatting for flyktninger og kurérer.  Enkelte steder er det spor etter midlertidige oppholdssteder, som [[Milorg]]-hula i Østmarka og [[Nissedråga]] rett over grensen (her kan man til og med se rustne hermetikkbokser etter den norske kommandoenheten som gjemte seg her en vinter under krigen). I Østmarka ved Kåterudmåsan ble det sluppet 4,5 tonn utstyr med flyslipp, her er det kan man fremdeles finne rester etter containere på slipplassene. Når ruta nærmer seg svenskegrensen er det også spor etter Finnekultur, ikke minst i stedsnavnene. Rundt [[Skjervangen]] og på begge sider av Øyeren er det rikt med arkeologiske kulturminner fra ulike tidsepoker.

*Diese, Terje: "Milorg område 13130" i Søndre Aker Historielags Årbok for 1986

*Ødegård, Tronn: "På flukt i Østmarka under krigen" i Medlemsblad for Østmarkas venner nr 3/2005

*Lilleeng, Bjørn: "Langs Flyktningeruta" i medlemsblad for Østensjø Historielag 10/2012

*Saugstad, Even: "Østmarka fra A til Å", Oslo 2012