Flyktningeruta: Forskjell mellom sideversjoner

m
(kategori + to lenker)
m (→‎Historie: lenke)
Linje 2: Linje 2:


== Historie ==
== Historie ==
[[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] gruppe [[Milorgdistrikt 13|D13130]] alt syd og øst for byen. Gruppa besto av ca 750 mann. [[Olav Tyvold]] var en av lederne av denne gruppa, og sammen med [[Terje Diesen]] fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom [[Østmarka]], som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta. På den østre siden av [[Øyeren]] møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av [[grenselos]]er.  Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige.
[[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] gruppe [[Milorgdistrikt 13|D13130]] alt syd og øst for byen. Gruppa besto av ca 750 mann. [[Olav Tyvold]] var en av lederne av denne gruppa, og sammen med [[Terje Diesen]] fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta. På den østre siden av [[Øyeren]] møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av [[grenselos]]er.  Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige.
‘Flyktningeruta’ som merket tur ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet.
‘Flyktningeruta’ som merket tur ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet.


Administratorer, Skribenter
12 067

redigeringer