Flyktningeruta: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Historie: lenke) |
(lag til tekst under *historie*) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Flyktningeruta]]''' er en rundt ti mil lang rute som ble brukt av kurérer og flyktninger under [[andre verdenskrig]] for å komme seg til frihet i Sverige. Ruta begynner ved [[Skullerudstua]] i Oslo og ender opp på [[Grenselosmuseet]] ved svenskegrensen i [[Eidskog kommune]]. | '''[[Flyktningeruta]]''' er en rundt ti mil lang rute som ble brukt av kurérer og flyktninger under [[andre verdenskrig]] for å komme seg til frihet i Sverige. Ruta starter ved Skullerudstua i Oslo og går gjennom Østmarka til Enebakk og Øyeren. Videre østover går den fra Enebakkneset, gjennom Aurskog og fram til Skjølåen i Eidskog, der Norske Grenselosers Museum ligger. En avstikker går også videre inn til Skillingsmark i Sverige, der det var flyktninge mottak under krige.Ruta begynner ved [[Skullerudstua]] i Oslo og ender opp på [[Grenselosmuseet]] ved svenskegrensen i [[Eidskog kommune]]. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
[[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] gruppe [[Milorgdistrikt 13|D13130]] alt syd og øst for byen. | [[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] gruppe [[Milorgdistrikt 13|D13130]] alt syd og øst for byen. Allerede i 1940 hadde det dannet seg spredte | ||
‘Flyktningeruta’ som merket tur ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet. | motstandsdgrupper i Oslo øst, men det var mangel på både utstyr og instruktører. Mange av gruppene løste seg derfor opp. Først i 1943 begynte arbeidet med å bygge opp Milorg i Østre Aker – distrikt 13130. Denne gruppa besto etter hvert av 820 mann. Gruppa organiserte trening og instruksjon med våpen. Mye av dette foregikk ute i Østmarka.[[Olav Tyvold]] var en av lederne av denne gruppa, og sammen med [[Terje Diesen]] fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta.Kurerene brukte gjerne 2–3 dager på den 12 mil lange turen til grensa, med bører på opptil 40 kg. På den østre siden av [[Øyeren]] møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av [[grenselos]]er. Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige. ‘Flyktningeruta’ som merket tur ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet. | ||
== Rutebeskrivelse == | == Rutebeskrivelse == | ||