Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Liten flytting i anledning facebook-promotering.
m (Ordner kategori til mal.) |
m (Liten flytting i anledning facebook-promotering.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeviljen 1917.jpg|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeviljen 1917.jpg|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad.}} | ||
'''Harstad-avisen Folkeviljen''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på [[Sjøvegan]] den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og i februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen»</onlyinclude> (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]). | '''Harstad-avisen Folkeviljen''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på [[Sjøvegan]] den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og i februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen»</onlyinclude> (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]). | ||
De som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]]. | De som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]]. | ||
| Linje 6: | Linje 5: | ||
Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i [[redaksjon]]en. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?) | Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i [[redaksjon]]en. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?) | ||
Svært mange Harstad-bedrifter var rammet av de elendige tidene på [[1920-tallet]], og Folkeviljen var intet unntak. Avisen opparbeidet seg gjeld til [[Arbeiderpressens Samvirke]] som de ikke klarte å betjene. Dette førte til at Pressesamvirket fikk betydelig makt over avisen, noe som skulle få betydning da det etter hvert oppsto en ideologisk maktkamp innen arbeiderbevegelsen. | Svært mange Harstad-bedrifter var rammet av de elendige tidene på [[1920-tallet]], og Folkeviljen var intet unntak. Avisen opparbeidet seg gjeld til [[Arbeiderpressens Samvirke]] som de ikke klarte å betjene. Dette førte til at Pressesamvirket fikk betydelig makt over avisen, noe som skulle få betydning da det etter hvert oppsto en ideologisk maktkamp innen arbeiderbevegelsen. | ||
{{thumb høyre|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}} | |||
== Avisokkupasjonen og en myte == | == Avisokkupasjonen og en myte == | ||
Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA)løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at | Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA)løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at | ||