Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Bilde innsatt.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeviljens lokaler i Hamnegata.jpg|I huset til venstre hadde Folkeviljen kontorer etter 1945, og i huset til høyre - Hamnegata 18 - hadde avisen hatt kontor og trykkeri fra 1928 til 1941. Konkurrenten Haalogaland holdt til i nabohuset - Hamnegata 20.|Gunnar Reppen 2012.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeviljens lokaler i Hamnegata.jpg|I huset til venstre hadde Folkeviljen kontorer etter 1945, og i huset til høyre - Hamnegata 18 - hadde avisen hatt kontor og trykkeri fra 1928 til 1941. Konkurrenten Haalogaland holdt til i nabohuset - Hamnegata 20.|Gunnar Reppen 2012.}} | ||
{{thumb høyre|Folkeviljen 1917.jpg|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad.}} | {{thumb høyre|Folkeviljen 1917.jpg|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}} | ||
'''[[Folkeviljen|Harstad-avisen Folkeviljen]]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen»</onlyinclude> (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]). | '''[[Folkeviljen|Harstad-avisen Folkeviljen]]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen»</onlyinclude> (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]). | ||
Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]]. | Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]]. | ||