Folkeviljen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:


'''Den berømte avisokkupasjonen i 1923'''<br />
'''Den berømte avisokkupasjonen i 1923'''<br />
Denne maktkampen førte til splittelsen i [[Arbeiderpartiet]] ([[DNA]]), og [[Norges Kommunistiske Parti]] ([[NKP]]) ble dannet i november [[1923]]. Folkeviljens daværende redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant NKP-utbryterne, og motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det derfor ikke akseptabelt at han fortsatt skulle sitte med redaktøransvaret. Det ble dermed vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.  
Den nevnte maktkampen førte til splittelsen i [[Arbeiderpartiet]] ([[DNA]]), og [[Norges Kommunistiske Parti]] ([[NKP]]) ble dannet i november [[1923]]. Folkeviljens daværende redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant NKP-utbryterne, og motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det derfor ikke akseptabelt at han fortsatt skulle sitte med redaktøransvaret. Det ble dermed vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.  


Men Simensen, som den stridsmannen han var, aktet ikke å godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham. Denne vanskelige situasjonen resulterte i at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «Arbeidersamfundet» mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene fant aksjonistene kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Denne episoden skjedde midt i desember 1923, ca. en måned etter at stiftelsen av NKP fant sted. Det siste nummer av Folkeviljen som Simensen redigerte, kom ut 13. desember. Avisen ble så redigert av en komité bestående av Kr. Tønder, [[Naftali Nilsen]] og [[Alfons Johansen]], og fra 7. januar [[1924]] ble sistnevnte fast redaktør. Han ble senere stortingsmann.  
Men Simensen, som den stridsmannen han var, aktet ikke å godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham. Denne vanskelige situasjonen resulterte i at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «Arbeidersamfundet» mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene fant aksjonistene kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Denne episoden skjedde midt i desember 1923, ca. en måned etter at stiftelsen av NKP fant sted. Det siste nummer av Folkeviljen som Simensen redigerte, kom ut 13. desember. Avisen ble så redigert av en komité bestående av Kr. Tønder, [[Naftali Nilsen]] og [[Alfons Johansen]], og fra 7. januar [[1924]] ble sistnevnte fast redaktør. Han ble senere stortingsmann.  
Skribenter
15 705

redigeringer