Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria: Forskjell mellom sideversjoner

Norske historikere har primært interessert seg for organisasjonsfenomenet i gjennombruddstida på 1800-tallet og særlig i relasjon til studiet av hamskiftet, som er den overgripende betegnelsen på de store, komplekse og sammenvevde prosessene som omdannet det norske bondesamfunnet i perioden fra midten av 1800-tallet. Disse prosessene var både av økonomisk, sosial og kulturell karakter, og med en formulering av Tore Pryser kan vi si at resultat ble at bygdebefolkningen mistet sin uavhengighet og tilknytning til garden, nabolaget og bygda, og i stedet ble trukket inn i en avhengighet av storsamfunnet. Vi kan følgelig si at det er framveksten av organisasjonssamfunnet og organisasjonenes rolle i moderniseringsprosessen norske historikere særlig har konsentrert seg om. Sverre Steen er den sentrale historiker når det gjelder å forklare assosiasjonsfenomenet på 1800-tallet. Steens forklaring på framveksten av assosiasjonsfenomenet inneholder to fundamentale teorier, som seinere forskning har betegnet som ”tomromsteorien” og ”instrumentteorien”.