Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria: Forskjell mellom sideversjoner

== HOVEDDEL I: Frivillige organisasjoner eller foreninger som historiefaglig forskningsfelt ==

*'''Nye foreningsdannelser'''. Ved siden av endringene innenfor de eldre sektorene av organisasjonslivet skjedde det også en vitalisering gjennom utvikling av helt nye områder der frivillige foreninger etablerte seg. En betydningsfull sektor i denne sammenheng var natur- og miljøvern, som fikk et stort oppsving i 1960- og 70-åra da det ble stiftet en rekke lokale foreninger av Naturvernforbundet.  Som det ble påpekt i en omfattende offentlig utredning om frivillige organisasjoner fra 1988, var det ofte lokale natur- eller miljørvernsaker som lå bak ulike aksjoner fra forskjellige organisasjoner i nærmiljøet. Det kunne være grendelag, velforeninger eller andre foreningsdannelser. Denne typen nærmiljøorganisering framheves i utredningen som et viktig og karakteristisk trekk ved utviklingen av organisasjonslivet fra 1970-åra og framover.

== Historiografisk tilnærming: Sverre Steens dominans ==

Norske historikere har primært interessert seg for organisasjonsfenomenet i gjennombruddstida på 1800-tallet og særlig i relasjon til studiet av hamskiftet, som er den overgripende betegnelsen på de store, komplekse og sammenvevde prosessene som omdannet det norske bondesamfunnet i perioden fra midten av 1800-tallet. Disse prosessene var både av økonomisk, sosial og kulturell karakter, og med en formulering av Tore Pryser kan vi si at resultat ble at bygdebefolkningen mistet sin uavhengighet og tilknytning til garden, nabolaget og bygda, og i stedet ble trukket inn i en avhengighet av storsamfunnet. Vi kan følgelig si at det er framveksten av organisasjonssamfunnet og organisasjonenes rolle i moderniseringsprosessen norske historikere særlig har konsentrert seg om. Sverre Steen er den sentrale historiker når det gjelder å forklare assosiasjonsfenomenet på 1800-tallet. Steens forklaring på framveksten av assosiasjonsfenomenet inneholder to fundamentale teorier, som seinere forskning har betegnet som ”tomromsteorien” og ”instrumentteorien”.  

=== «Tomromsteorien» ===

Denne nærmest sosialpsykologiske forklaringen supplerer Steen med en instrumentell. Oppløsningsprosessene på 1800-tallet løftet fram to nye samfunnsklasser, hevder Steen, to klasser som han betegner som småborgerskapet (eller middelstanden) og arbeiderklassen (eller proletariatet). For de nye klassene ble organisasjonene et redskap eller maktmiddel til å bedre sin sosiale og økonomiske stilling i samfunnet. Småborgerskapet var tidligst ute, og representanter for byenes småborgerskap sto bak en rekke assosiasjoner i den første assosiasjonsbølgen i 1840-åra. Med unntak av Thrane-bevegelsen kom arbeiderklassen mye seinere inn i bildet, men i den siste vekstfasen på 1800-tallet utviklet arbeiderklassen seg til en levende arbeiderbevegelse med organisasjonene som redskap.  

=== «Instrumentteorien» ===

== HOVEDDEL II: Hvordan skrive leksikonartikler om lokale organisasjoner eller foreninger? ==