Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria: Forskjell mellom sideversjoner

Tilføyelser
(Korrektur, språkvask)
(Tilføyelser)
Linje 31: Linje 31:
== Realhistorisk tilnærming: Assosiasjonsfenomenets framvekst ==
== Realhistorisk tilnærming: Assosiasjonsfenomenets framvekst ==


Allerede på slutten av 1700-tallet dukket det opp forskjellige kollektive sammenslutninger som kalte seg assosiasjoner eller foreninger. Dette var særlig et byfenomen i den første tida, men foreninger oppsto også i flere bygdesamfunn. Disse første foreningsdannelsene var imidlertid svært uensartede. Mange av dem skilte seg på vesentlige måter fra det vi seinere forstår med frivillige organisasjoner. Initiativet til assosiasjonen kom ofte fra lokalsamfunnets elite eller fra offentlige myndigheter. Formålet var gjerne uklart eller utflytende formulert. Frivillig deltakelse var ingen selvfølge; i mange tilfeller deltok folk etter sterkt press fra myndighetene. Det var først fra 1840-åra at assosiasjonsfenomenet fikk sitt store gjennomslag i det norske samfunn, både i byene og på landsbygda. Fra samme tid ble foreningsdannelsene også mer ensartete og kom til å ligne mer på det vi i dag forbinder med frivillige organisasjoner. Historikeren Hans Try som har undersøkt fenomenet grundig sier at «den klassiske assosiasjon» var kjennetegnet av blant annet følgende karaktertrekk:
Uttrykket «å inngå en forening» er gammelt i lokalhistorisk sammenheng. Opprinnelig betegnet uttrykket en avtale mellom en gruppe medlemmer av et lokalsamfunn om hvordan en skulle opptre i en bestemt sak, for eksempel en avtale om å korte ned bryllupsfeiringa eller innskrenke alkoholbruken i forbindelse med bryllupsarrangementer. Foreninger av denne typen må imidlertid ikke forveksles med «frivillige organisasjoner», forstått som sammenslutninger med utgangspunkt i en felles interesse av økonomisk, politisk, ideell eller annen karakter. Først på slutten av 1700-tallet dukket det opp kollektive sammenslutninger av den siste typen. Dette var særlig et byfenomen i den første tida, men foreninger oppsto også i flere bygdesamfunn. Disse første foreningsdannelsene var svært uensartede. Mange av dem skilte seg på vesentlige måter fra det vi seinere har forstått som frivillige organisasjoner. Initiativet til assosiasjonene kom ofte fra lokalsamfunnets elite eller fra offentlige myndigheter. Formålet var gjerne uklart eller utflytende formulert. Frivillig deltakelse var ingen selvfølge; i mange tilfeller deltok folk etter sterkt press fra myndighetene. Det var først fra 1840-åra at assosiasjonsfenomenet fikk sitt store gjennomslag i det norske samfunn, både i byene og på landsbygda. Fra samme tid ble foreningsdannelsene også mer ensartete og kom til å ligne mer på det vi i dag forbinder med frivillige organisasjoner. Historikeren Hans Try som har undersøkt fenomenet grundig sier at «den klassiske assosiasjon» var kjennetegnet av blant annet følgende karaktertrekk:


*'''Frivillig medlemskap'''. Et prinsipielt grunntrekk ved de framvoksende assosiasjonene var frivillig medlemskap. Hvis en person oppfylte kravene til medlemskap, kunne vedkommende fritt melde seg inn – eller ut – av foreningen. En annen sak var at statuttene kunne avgrense rekrutteringsgrunnlaget ganske drastisk, for eksempel ved å kreve en bestemt yrkestilknytning eller religiøs oppfatning.
*'''Frivillig medlemskap'''. Et prinsipielt grunntrekk ved de framvoksende assosiasjonene var frivillig medlemskap. Hvis en person oppfylte kravene til medlemskap, kunne vedkommende fritt melde seg inn – eller ut – av foreningen. En annen sak var at statuttene kunne avgrense rekrutteringsgrunnlaget ganske drastisk, for eksempel ved å kreve en bestemt yrkestilknytning eller religiøs oppfatning.
Linje 91: Linje 91:


*'''Nye foreningsdannelser'''. Ved siden av endringene innenfor de eldre sektorene av organisasjonslivet skjedde det også en vitalisering gjennom utvikling av helt nye områder der frivillige foreninger etablerte seg. En betydningsfull sektor i denne sammenheng var natur- og miljøvern, som fikk et stort oppsving i 1960- og 70-åra da det ble stiftet en rekke lokale foreninger av Naturvernforbundet.  Som det ble påpekt i en omfattende offentlig utredning om frivillige organisasjoner fra 1988, var det ofte lokale natur- eller miljøvernsaker som lå bak ulike aksjoner fra forskjellige organisasjoner i nærmiljøet. Det kunne være grendelag, velforeninger eller andre foreningsdannelser. Denne typen nærmiljøorganisering framheves i utredningen som et viktig og karakteristisk trekk ved utviklingen av organisasjonslivet fra 1970-åra og framover.
*'''Nye foreningsdannelser'''. Ved siden av endringene innenfor de eldre sektorene av organisasjonslivet skjedde det også en vitalisering gjennom utvikling av helt nye områder der frivillige foreninger etablerte seg. En betydningsfull sektor i denne sammenheng var natur- og miljøvern, som fikk et stort oppsving i 1960- og 70-åra da det ble stiftet en rekke lokale foreninger av Naturvernforbundet.  Som det ble påpekt i en omfattende offentlig utredning om frivillige organisasjoner fra 1988, var det ofte lokale natur- eller miljøvernsaker som lå bak ulike aksjoner fra forskjellige organisasjoner i nærmiljøet. Det kunne være grendelag, velforeninger eller andre foreningsdannelser. Denne typen nærmiljøorganisering framheves i utredningen som et viktig og karakteristisk trekk ved utviklingen av organisasjonslivet fra 1970-åra og framover.


== Historiografisk tilnærming: Sverre Steens dominans ==
== Historiografisk tilnærming: Sverre Steens dominans ==
Veiledere, Administratorer
2 308

redigeringer