Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria: Forskjell mellom sideversjoner

Et viktig trekk i etterkrigstidas historie er framveksten av velferdsstaten. På mange samfunnsområder - men særlig innenfor helse- og sosialfeltet - ble velferdsstaten oppfattet som en overlegen historisk erstatning for frivillige organisasjoner. Den økende offentlige aktiviteten gjorde de frivillige aktørene overflødige. Både politiske aktører, offentlig forvaltning og en rekke profesjoner betraktet de frivillige organisasjonene som representanter for en amatørstyrt veldedighetstradisjon, som det var maktpåliggende å erstatte med offentlige, profesjonsstyrte ordninger. Denne oppfatningen var dominerende i det som kalles velferdsstatens klassiske fase, som varte til omkring 1970. Den internasjonale økonomiske krisa på begynnelsen av 1970-tallet gjorde at denne tenkninga og politikken som sprang ut av den, ble gjenstand for dyptgående kritikk. Fra omkring 1980 ble dette «klassiske, sosialdemokratiske paradigmet», som sosiologen Håkon Lorentzen kaller det, avløst av et mer pluralistisk syn på velferd og velferdsproduksjon. Både primærgrupper som familie og slekt, og sekundærgrupper som frivillige organisasjoner, fikk igjen økende betydning. Sjøl om denne endringa særlig omfattet helse- og sosialsektoren, fikk den også betydning for andre sektorer av foreningslivet. De frivillige organisasjonene styrket igjen sin samfunnsposisjon. Men samtidig gjorde en motgående tendens seg gjeldende på lokalplanet: Viktige lokale institusjoner som hoteller, restauranter og festivalarrangører etablerte en rekke kommersielle kultur- og underholdningstilbud, som mange ganger utkonkurrerte eldre tiltak som frivillige organisasjoner sto bak. Dette bidro mange steder til en annen type av overflødiggjøring av ikke-kommersielle, frivillige foreninger, en overflødiggjøring med helt andre årsaker enn velferdspolitikken.

==== Tre viktige vekstflater ====

*'''Nye foreningsdannelser'''. Ved siden av endringene innenfor de eldre sektorene av organisasjonslivet skjedde det også en vitalisering gjennom utvikling av helt nye områder der frivillige foreninger etablerte seg. En betydningsfull sektor i denne sammenheng var natur- og miljøvern, som fikk et stort oppsving i 1960- og 70-åra da det ble stiftet en rekke lokale foreninger av Naturvernforbundet.  Som det ble påpekt i en omfattende offentlig utredning om frivillige organisasjoner fra 1988, var det ofte lokale natur- eller miljøvernsaker som lå bak ulike aksjoner fra forskjellige organisasjoner i nærmiljøet. Det kunne være grendelag, velforeninger eller andre foreningsdannelser. Denne typen nærmiljøorganisering framheves i utredningen som et viktig og karakteristisk trekk ved utviklingen av organisasjonslivet fra 1970-åra og framover.

== Historiografisk tilnærming: Sverre Steens dominans ==

Som nevnt ovenfor, har historikere i overraskende liten grad interessert seg for hva som skjedde med de frivillige organisasjonene som samfunnsfenomen i det 20. århundre. Samtidig finnes det en stor litteratur om individuelle organisasjoner, både nasjonalt og lokalt. Den lokale litteraturen – som interesserer oss spesielt i denne sammenheng – er ofte skrevet av personer som selv har deltatt i organisasjonene og bærer ofte preg av dette. Den er også av meget varierende karakter. Og de historiefaglige perspektivene er stort sett fraværende. Det kan være flere årsaker til at historikere ikke har videreført studiene av 1800-tallets organisasjonsliv inn i 1900-tallet. En årsak kan ligge i forlengelsen av Sverre Steens tomromsteori. Mange har som Steen oppfattet organisasjonene som et uttrykk for statlig passivitet innenfor en begrenset historisk periode. Når denne passiviteten opphørte, det vil si når staten ekspanderte kraftig etter krigen, så tenkte mange at organisasjonene som fenomen ville få sterkt redusert samfunnsbetydning, som følge av en mye mer aktiv stat. Onarheim og Selle påpeker imidlertid at: ”Aukande medvit om velferdstaten sine grenser har ført til ei gjenreising av trua på marknaden, familien og dei frivillige organisasjonane si rolle som alternative kjelder til sosial tryggleik og velferdsproduksjon.” Denne endringen har også medført en økende oppmerksomhet om de frivillige organisasjonenes nære historie.

== HOVEDDEL II: Hvordan skrive leksikonartikler om lokale organisasjoner eller foreninger? ==