Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria: Forskjell mellom sideversjoner

Aktivitetene til mange frivillige organisasjoner var knyttet til et møtelokale. Møtelokalet kan fortelle mye om ambisjonene til foreningen. Et stort møtelokale er sjølsagt et vitnesbyrd om at foreningen ønsket å nå vidt ut til lokalsamfunnet. Møtehusene hadde ofte egne statutter eller regler. Disse kunne være mer eller mindre eksklusive. I de fleste tilfeller var reglene utformet slik at andre foreninger eller aktører i lokalsamfunnet fikk mulighet til å leie lokalet. Men de måtte holde seg innenfor de generelle reglene som gjaldt for bruken av huset. Noen regler kunne være strenge, så strenge at de fungerte ekskluderende. Som Atle Døssland har påpekt, kunne dermed reglene for møtehuset – særlig hvis det faktisk var det eneste møtehuset i bygda – virke normerende på hvordan folk oppførte seg i sosiale sammenhenger. Statuttene utøvde dermed sosial makt. I bedehusene var det forbud mot dans, som regel var heller ikke politiske aktiviteter tillatt eller for eksempel framvising av spillefilmer.

=== Kronologisk eller tematisk framstilling? ===