Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria: Forskjell mellom sideversjoner

Først etter at du har undersøkt sekundærlitteraturen og eventuelt annet materiale som finnes i det lokale biblioteket, er det fornuftig å begynne å tenke på de øvrige kildene. Kanskje har du gjennom bibliotekundersøkelsen etablert en liten liste over skriftlige kilder, som møteprotokoller fra foreningen, avisartikler om foreningen eller informasjoner om muntlige kilder. Muntlige kilder er ofte det beste neste skritt. Det kan være en god idé å ta kontakt med en av foreningens tillitsvalgte, for eksempel på bakgrunn av opplysninger fra nettsidene. Sjøl om mange tillitsvalgte er mer opptatt av den dagsaktuelle situasjonen i foreningen, så kan det i alle fall hende at de har informasjoner om andre personer som har lang fartstid i organisasjonen og kanskje vil fortelle. Prøv å skaffe deg i alle fall 2-3 gode informanter. Sett opp en kortfattet, temaorientert spørreliste – eller en intervjuguide – og gjennomfør intervjuer med dem.  

En god muntlig informant kan gi en rekke enkeltopplysninger som du ellers ville brukt lang tid på å finne sjøl, eller aldri hadde greid å finne. Men enda viktigere er det at en god informant kan hjelpe deg til å sette sammen de mange enkeltopplysningene du har skaffet fram til en fortellende framstilling, som både kan bidra til forståelse av foreningen og forklaringer på foreningens historie. Dessuten – og ikke minst viktig – kan informanter bidra til å gi en opplevelse av organisasjonens kultur eller indre liv, foreningens uskrevne koder og uformelle atferdsmønstre. Slike forhold er ikke alltid lett å formidle i et leksikalsk språk, men de er viktige å ha som bakgrunnsinformasjon når vi for eksempel skal prøve å forstå dynamikken mellom ledelse og grunnplan i organisasjonen, eller mellom foreningen og samfunnet utenfor.