Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria: Forskjell mellom sideversjoner

Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria (vis kilde)

Sideversjonen fra 11. jan. 2012 kl. 08:10

11 byte fjernet , 11. jan. 2012

Språkvask

Ola Alsvik

Veiledere, Administratorer

2 308

redigeringer

@@ Linje 166: / Linje 166: @@
 ==== Vedtektene – problematisk lokalhistorie? ====
-Når vi har fått på plass elementære opplysninger som tid og sted for stiftelsen av en forening og informasjoner om hvem eller hvilken gruppe eller miljø som tok initiativet til dannelsen, er det ofte foreningens vedtekter eller lover som har lett for å tiltrekke seg oppmerksomheten vår. Gjennom vedtektene, lovene eller statuttene (som det ofte ble kalt tidligere) får vi tilsynelatende mye informasjon om foreningens formål, styre, valgprosesser, medlemmer og aktiviteter.  To forhold gjør likevel at vi skal være forsiktige med å legge for stor vekt på vedtektene som kilde til foreningens historie. For det ene er vedtektene normative kilder. De angir bare hvordan foreningens virksomhet bør være, nærmest som et program for framtida. For det andre er vedtektene ofte ganske uoriginale, i den forstand at lokale foreninger overtok mønstervedtekter som var utarbeidet på sentralt hold. Med andre ord: Vedtektene inneholder ofte lite lokalhistorisk informasjon. På dette punktet skjedde det en viktig endring i løpet av 1800-tallet, forteller Hans Try. Tidlig i århundret var det stor variasjon i utformingen av statuttene, og de var ofte kompliserte eller innfløkte. Seinere ble statuttene mer standardiserte og betydelig enklere. Med andre kan vi si at vedtektene kan ha større lokalhistorisk relevans i den tidlige kontra den seinere fasen, og hvis vi går inn i det 20. århundre, er ofte vedtektene til lokale foreninger som er deler av landssammenslutninger helt standardiserte.
+Når vi har fått på plass elementære opplysninger som tid og sted for stiftelsen av en forening og informasjoner om hvem eller hvilken gruppe eller miljø som tok initiativet til dannelsen, er det ofte foreningens vedtekter eller lover som har lett for å tiltrekke seg oppmerksomheten vår. Gjennom vedtektene, lovene eller statuttene (som det ofte ble kalt tidligere) får vi tilsynelatende mye informasjon om foreningens formål, styre, valgprosesser, medlemmer og aktiviteter.  To forhold gjør likevel at vi skal være forsiktige med å legge for stor vekt på vedtektene som kilde til foreningens historie. For det ene er vedtektene normative kilder. De angir bare hvordan foreningens virksomhet bør være, nærmest som et program for framtida. For det andre er vedtektene ofte ganske uoriginale, i den forstand at lokale foreninger overtok mønstervedtekter som var utarbeidet på sentralt hold. Med andre ord: Vedtektene inneholder ofte lite lokalhistorisk informasjon. På dette punktet skjedde det en viktig endring i løpet av 1800-tallet, forteller Hans Try. Tidlig i århundret var det stor variasjon i utformingen av statuttene, og de var ofte kompliserte eller innfløkte. Seinere ble statuttene mer standardiserte og betydelig enklere. Med andre kan vi si at vedtektene kan ha større lokalhistorisk relevans i den tidlige kontra den seinere fasen, og hvis vi går inn i det 20. århundre, er ofte vedtektene til lokale foreninger rene gjengivelser av nasjonale standardvedtekter.
-Disse innvendingene mot vedtektene som kilder betyr sjølsagt ikke at vi skal overse dem. Vi skal bare være metodisk bevisste på hvordan vi bruker dem. Først og fremst er vedtektene et viktig heuristisk redskap, i den betydning at de hjelper oss til å komme på sporet av lokalhistorisk interessant informasjon. Ved å studere vedtektene kan vi få et overblikksbilde av foreningen, og gjennom dette bildet kan vi begynne å lete etter virkelig lokalhistorisk interessante informasjoner, det vil si informasjoner som beskriver hvordan lokalforeningen realiserte sine vedtekter. Kilder som meddeler hvordan foreningen har virkeliggjort sine vedtekter, betegnes i historisk metodelære som beretninger.
+Disse innvendingene mot vedtektene som kilder betyr sjølsagt ikke at vi skal overse dem. Vi skal bare være metodisk bevisste på hvordan vi bruker dem. Først og fremst er vedtektene et viktig heuristisk redskap, i den betydning at de hjelper oss til å komme på sporet av lokalhistorisk interessant informasjon. Ved å studere vedtektene kan vi få et overblikksbilde av foreningen, og gjennom dette bildet kan vi begynne å lete etter virkelig lokalhistorisk interessante informasjoner, det vil si informasjoner som beskriver hvordan lokalforeningen realiserte sine vedtekter. Kilder som meddeler hvordan foreningen har virkeliggjort sine vedtekter, betegnes i historisk metodelære som beretninger.
 ==== Formålet – hva var meningen med foreningen? ====