Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria: Forskjell mellom sideversjoner

Assosiasjonsfenomenet hadde sitt kronologiske tyngdepunkt på 1800-tallet, i den forstand at det var da fenomenet var nytt, da hadde det sitt gjennombrudd, da ekspanderte organisasjonslivet for første gang, da bredte det seg ut til alle deler av landet, og de nye organisasjonsdannelsene berørte nesten alle sosiale lag og sektorer av samfunnslivet. Veksten fortsatte på 1900-tallet. Tre trekk kjennetegner utviklingen i tida fra slutten av 1800-tallet til slutten av mellomkrigstida. Det mest åpenbare er den kvantitative veksten. Det allerede eksisterende organisasjonslivet ekspanderte. Men det skjedde også nydannelser. En rekke landsomfattende organisasjoner, både innenfor kultursektoren og helse- og sosialsektoren, oppsto i åra fram mot slutten av mellomkrigstida. Flere av disse organisasjonene representerte landssammenslutninger for eksisterende lokallag eller regionale foreningsdannelser, som Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag, for å ta to eksempler fra kultursektoren. Enda et viktig utviklingstrekk var opprettelsen av paraplyorganisasjoner, det vil si organisasjoner som omfattet flere aktører innenfor en større sektor av samfunnet. Både avholdsorganisasjonene, en rekke kristne organisasjoner, folkeopplysningsorganisasjonene og kvinneorganisasjonene dannet slike sammenslutninger.