Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria (vis kilde)
Sideversjonen fra 22. mar. 2012 kl. 20:45
, 22. mar. 2012Lenker, korr.
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korr.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Lenker, korr.) |
||
| Linje 124: | Linje 124: | ||
=== Leksikonartikkelens retorikk og form === | === Leksikonartikkelens retorikk og form === | ||
Et grunnleggende skille mellom leksikonartikler og andre typer av historiefaglige tekster, er at de ikke er drevet fram av et eksplisitt spørsmål. La oss understreke ordet eksplisitt i denne sammenheng. For det er klart at leksikonartikler i likhet med forskningsbaserte artikler logisk sett starter med en mer eller mindre tydelig formulert problemstilling. En nysgjerrighet. Et vitebegjær: Når ble | Et grunnleggende skille mellom leksikonartikler og andre typer av historiefaglige tekster, er at de ikke er drevet fram av et eksplisitt spørsmål. La oss understreke ordet eksplisitt i denne sammenheng. For det er klart at leksikonartikler i likhet med forskningsbaserte artikler logisk sett starter med en mer eller mindre tydelig formulert problemstilling. En nysgjerrighet. Et vitebegjær: Når ble [[Einastrand Samvirkelag]] stiftet? Hvem sto bak opprettelsen av [[Gjøvik tennisklubb]]? Men i motsetning til forskningsbaserte artikler eller oppgaver er slike overordnede spørsmålsstillinger fraværende i den ferdige eller endelige leksikonartikkelen. Eller sagt på en annen måte: I leksikonartikler dyrker vi en konstaterende form eller retorikk. | ||
Dette betyr ikke at alt skal framstilles entydig. Det kan være forskjellige oppfatninger om hvem som sto bak opprettelsen av en lokal forening. Da skal vi sjølsagt skrive det, men vi skal være forsiktige med å bruke en drøftende og diskuterende form av den typen vi anvender i en akademisk oppgavetekst eller en avhandling. I en leksikonartikkel er det snarere den redegjørende formen vi bør bruke. En redegjørende form er kjennetegnet av saklige og nøkterne utsagn. Å redegjøre er å beskrive eller forklare noe om et saksforhold med ikke-normative utsagn. Å drøfte er i motsetning til dette å diskutere med seg selv ved hjelp av argumenter som støtter eller svekker en påstand – det vil si en tese – eller belyser og besvarer et spørsmål – altså en problemstilling. | Dette betyr ikke at alt skal framstilles entydig. Det kan være forskjellige oppfatninger om hvem som sto bak opprettelsen av en lokal forening. Da skal vi sjølsagt skrive det, men vi skal være forsiktige med å bruke en drøftende og diskuterende form av den typen vi anvender i en akademisk oppgavetekst eller en avhandling. I en leksikonartikkel er det snarere den redegjørende formen vi bør bruke. En redegjørende form er kjennetegnet av saklige og nøkterne utsagn. Å redegjøre er å beskrive eller forklare noe om et saksforhold med ikke-normative utsagn. Å drøfte er i motsetning til dette å diskutere med seg selv ved hjelp av argumenter som støtter eller svekker en påstand – det vil si en tese – eller belyser og besvarer et spørsmål – altså en problemstilling. | ||
La oss kort oppsummere: En leksikonartikkel er kjennetegnet av at den rendyrker en konstaterende og redegjørende form, og artikkelen er ikke styrt av en eksplisitt problemstilling. Vi slo videre fast at sjøl om leksikonartikkelen mangler en uttrykkelig problemstilling, så ligger det alltid en implisitt eller uuttalt problemstilling til grunn for en encyklopedisk framstilling av et emne. Et første ledd i arbeidet med å disponere en artikkel om en frivillig organisasjon i et lokalsamfunn kan være å tydeliggjøre denne problemstillingen for oss sjøl. Vi kan starte nokså generelt: Hva vet vi om organisasjonen NN? Eller litt mer presist: Hvilke kunnskaper har vi om NN, basert på litteratur, skriftlige og muntlige kilder? Sjøl om vi starter så vidt, er det viktig å understreke at artikkelen ikke skal ende opp som noe i retning av ”Alt om NN”. En leksikonartikkel bør tvert imot nøye seg med å si noe vesentlig om et emne, samme hvor stort eller lite emnet er. Her ligger enda en skrivenorm vi skal merke oss: En god leksikonartikkel er karakterisert av at den sier noe vesentlig og bare noe vesentlig om et emne. Tor Egil Førland har påpekt at drøftende oppgaver på universitets- og høgskolenivå bør renskes for prat, poesi og preken. Dette rådet gjelder i minst like stor grad for leksikonartikler. Med andre ord: Økonomiser med ordene i artikkelen. Skriv essensielt. Unngå blomstrende eller poetisk kraftfulle formuleringer. Vær saklig, balansert og upartisk. Ikke moraliser. | La oss kort oppsummere: En leksikonartikkel er kjennetegnet av at den rendyrker en konstaterende og redegjørende form, og artikkelen er ikke styrt av en eksplisitt problemstilling. Vi slo videre fast at sjøl om leksikonartikkelen mangler en uttrykkelig problemstilling, så ligger det alltid en implisitt eller uuttalt problemstilling til grunn for en encyklopedisk framstilling av et emne. Et første ledd i arbeidet med å disponere en artikkel om en frivillig organisasjon i et lokalsamfunn kan være å tydeliggjøre denne problemstillingen for oss sjøl. Vi kan starte nokså generelt: Hva vet vi om organisasjonen NN? Eller litt mer presist: Hvilke kunnskaper har vi om NN, basert på litteratur, skriftlige og muntlige kilder? Sjøl om vi starter så vidt, er det viktig å understreke at artikkelen ikke skal ende opp som noe i retning av ”Alt om NN”. En leksikonartikkel bør tvert imot nøye seg med å si noe vesentlig om et emne, samme hvor stort eller lite emnet er. Her ligger enda en skrivenorm vi skal merke oss: En god leksikonartikkel er karakterisert av at den sier noe vesentlig og bare noe vesentlig om et emne. Tor Egil Førland har påpekt at drøftende oppgaver på universitets- og høgskolenivå bør renskes for prat, poesi og preken. Dette rådet gjelder i minst like stor grad for leksikonartikler. Med andre ord: Økonomiser med ordene i artikkelen. Skriv essensielt. Unngå blomstrende eller poetisk kraftfulle formuleringer. Vær saklig, balansert og upartisk. Ikke moraliser. | ||
=== De viktige, men implisitte spørsmålene === | === De viktige, men implisitte spørsmålene === | ||