Forsvarets forskningsinstitutt: Forskjell mellom sideversjoner

{{Under arbeid}}

{{thumb|Kjeller.jpg|FFI er lokalisert i Kjellers forskningsområde lengst bak i bildet.|Stig Ervland/Skedsmo kommune}}

'''[[Forsvarets forskningsinstitutt|Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)]]''' har helt siden frigjøringen ligget i fremste rekke blant de etter hvert nokså mange virksomhetene i Kjellermiljøet. FFI ble etablert i [[1946]], og kan i [[2021]] se tilbake på sine første 75 år. Jubileet blir markert på flere vis, bl.a. med en nettkavalkade som vil bli kunngjort i 6 eller 7 trinn gjennom året 2021. Etter velvillig avtale vil vi på Kjellerhistoriens wikiside få anledning til å presentere disse fortløpende. FFI er en norsk statlig forskningsinstitusjon underlagt [[Forsvarsdepartementet]]. FFI er et tverrfaglig institutt, og har blant annet ansatte med fagbakgrunn innen matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, [[statsvitenskap]], sosialantropologi, historie og økonomi.  

FFI og Fredly flyfoto.PNG|På dette flyfotoet  FFI og  ligger Fredly gartneri til venstre og de eldre bygningene som FFi overtok. Årstall ca 1955.

Fysikkbygget.jpg|Fysikkbygget ble etter krigen overtatt av FFI.

</gallery>

FFI 1.JPG|FFI er nå i bygningene etter det tyske sykehuset. Foto 2021 Steinar Bunæs.

FFI 2 - sykehuset.JPG|FFI i det tyske sykehuset. Foto 2021 Steinar Bunæs.

</gallery>

Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og dagbaserte kampsystemer. Avd E fikk 40 % av instituttets kapasitet. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i 1996 da Avdeling Tox ble flyttet fra Dompa og fikk en ny moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget.

== Betydningen av FFI ==

I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet.  FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI.

== Nye institutter på Kjeller ==

Etter at atomprosjektet ble skilt ut fra FFI som et selvstendig institutt IFA under [[Norges forskningsråd|Forskningsrådet]] i 1948, kunne FFI konsolidere sin stilling på Kjeller og vokse til rundt 500 ansatte på 1960-tallet.  

  '''Store prosjekter etter 1960'''

== Sjømålsmissiler ==

Det største utviklingsprosjektet FFI har hatt er utviklingen av Penguin sjømålsmissil. Prosjektet startet i 1961. Foranledningen var flåteplanen av 1960 hvor Marinen skulle anskaffe et 30-tals små MTB-er. Med bare kanon og torpedo innså man at det ville bli vanskelig å komme på skuddhold mot en godt beskyttet sjøinvasjonsstyrke som ble sett på som hovedtrusselen. Men våre allierte hadde ikke utviklet sjømålsmissiler.  

Penguin ble en stor suksess. Norge var først ute i den vestlige verden med taktiske sjømålsmissiler i 1971. Marinens fregatter, MTB-er og F-16 var på slutten av 80-tallet utstyrt med Penguin. I tillegg ble Penguin eksportert til flere vestlige land. I alt 1100 missiler ble produsert, og noen land har fortsatt operative Penguin-missiler.

== Datasystemer og ildledning ==

Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI.

Kongsberg Seatex har nå overtatt produksjonen av en serie småsatellitter kalt Norsat, og Kystverket er bruker av data fra satellittene operativt i overvåkningen av havområdene.

== Satellittovervåkning ==

FFI engasjerte seg allerede på 60-tallet med å bygge opp en telemetristasjon for mottak av satellittdata i [[Tromsø]], TTS, og på [[Svalbard]] i samarbeid med Forskningsrådet. Den første ND-maskinen i 1967 ble installert ved TTS. FFI kom sentralt med i Forskningsrådets romkomiteer og deltok for Norge i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Som del av suverenitetshevdelsen og forvaltning av de 2 millioner kvadratkilometer havområder under norsk jurisdiksjon, valgte FFI i 1977 å utvikle kompetanse og systemer for å bruke satellitter. Det var særlig radarsatellitter som kunne se gjennom skyer og som ikke trengte dagslys for å gi klare bilder som ble valgt. Den amerikanske radarsatellitten SEASAR demonstrerte i 1978 teknologien, men de store datamengdene og svært krevende prosessering gjorde at det trengtes 1000 ganger kraftigere prosessering enn hva som fantes da, og evne til å svelge unna de store datamengdene om slike satellitter kunne brukes operativt.

FFI medvirket til å få Norge som medlem av ESA, få avtaler med ESA og [[Canada]] om rettigheter til å motta og bruke radardata. FFI utviklet effektive algoritmer og en datamaskin som var rask nok til å prosessere radardataene i nær sann tid. Først i 1991 etter forsinkelser kom ERS-1 fra ESA i bane og TTS som nå het Tromsø Satellittstasjon TSS kunne starte å levere overvåknings-bilder for operativt bruk til Forsvaret og Kystvakten som del av fiskerioppsynet.  Deteksjon av oljesøl ble også utviklet. Norge var først ute i [[Europa]] med operative tjenester. Sammen med data fra de senere AISSat/Norsat satellittene får man sikker observasjon av skipstrafikk i aktuelle havområder.

I dag er TSS blitt KSAT eid 50% av Kongsberg og 50% av Norsk Romsenter. De har installasjoner i Tromsø, på Svalbard, i Antarktis og verden over og behandler data fra alle typer jordobservasjonssatellitter. De har blitt den største tjenestelerandøren i verden på nedlesing av data fra slike satellitter.

== Andre utviklingslinjer ==

Omtalen over viser noen viktige utviklingslinjer som har vært med på å utvikle norsk industri. Flere prosjekter har bidratt. HUGIN autonome undervannsdrone har dannet grunnlag for viktige ytelser i maritim minebekjempelse og sivile anvendelser med bedrifter i Horten. Den vil være en sentral komponent i et autonomt mineryddingssystem.

FFI har over mange år arbeidet med nye uniformer som også gir beskyttelse og integrert sensorer, radiosamband og display. Det har resultert i bedriftssamarbeidet NFM Group som er en av Europas ledende leverandører av personlig beskyttelse og avanserte uniformer.

== Bauta for Forskning og knoppskyting ==

En bauta for Forskning og knoppskyting ble i 2012 avduket ved Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for energiteknikk på Kjeller av fagforeningen Teknas visepresident Lise Lyngsnes Randeberg. Bautaen er reist «for å hedre forskningsmiljøene på Kjeller, forsvar og industri – militær og sivil knoppskyting».

== Ansatte ==

Ved utgangen av 2017 hadde instituttet 702 ansatte, hvorav 27 prosent var kvinner. 515 utgjorde vitenskapelige stillinger som forskere, ingeniører og stipendiater. 175 av dem hadde doktorgrad.

=== Henry Kjell Johansen ===

Henry Kjell Johansen har levert et vesentlig bidrag til denne artikkelen. Hans bakgrunn er denne: