Skribenter
11 425
redigeringer
Forsvarets forskningsinstitutt (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. jan. 2022 kl. 18:58
, 30. jan. 2022Redigering.
m (Redigering.) |
(Redigering.) |
||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og dagbaserte kampsystemer. Avd E fikk 40 % av instituttets kapasitet. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i 1996 da Avdeling Tox ble flyttet fra Dompa og fikk en ny moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget. | Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og dagbaserte kampsystemer. Avd E fikk 40 % av instituttets kapasitet. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i 1996 da Avdeling Tox ble flyttet fra Dompa og fikk en ny moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget. | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
FFI rakettoppskyting.jpg|FFI driver også med rakettoppskyting. | FFI rakettoppskyting.jpg|FFI driver også med rakettoppskyting. | ||
Aftenposten 8.11.1988.PNG|Forhindret norsk datakatastrofe. | Aftenposten 8.11.1988.PNG|Forhindret norsk datakatastrofe. | ||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI. | I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI. | ||
== Nye institutter på Kjeller == | == Nye institutter på Kjeller == | ||
| Linje 103: | Linje 97: | ||
[[Universitetssenteret på Kjeller]] (UNIK) ble etablert som en stiftelse i 1987. Det var et studiested for master- og PhD-studenter hovedsakelig fra UiO og [[NTNU]] med det formål å utvikle og drive universitetsstudier og forskning, og styrke samarbeidet mellom stifterne og næringslivet. Stifterne var UiO, NTNU og de tre forskningsinstituttene FFI, Telenor R&I og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE). UNIK hentet mange av sine forelesere og stab fra FFI. UNIK overtok lokalene til det tidligere regnesentrert på Kjeller, se over. Flere knoppskytinger har senere kommet til, slik at Kjeller i dag har blitt den nest største forskningsparken i Norge etter SINTEF i Trondheim. | [[Universitetssenteret på Kjeller]] (UNIK) ble etablert som en stiftelse i 1987. Det var et studiested for master- og PhD-studenter hovedsakelig fra UiO og [[NTNU]] med det formål å utvikle og drive universitetsstudier og forskning, og styrke samarbeidet mellom stifterne og næringslivet. Stifterne var UiO, NTNU og de tre forskningsinstituttene FFI, Telenor R&I og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE). UNIK hentet mange av sine forelesere og stab fra FFI. UNIK overtok lokalene til det tidligere regnesentrert på Kjeller, se over. Flere knoppskytinger har senere kommet til, slik at Kjeller i dag har blitt den nest største forskningsparken i Norge etter SINTEF i Trondheim. | ||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Televerket Kjeller 1992.jpg|Televerkets Forskningsinstitutt TF, Kjeller 1992. I 2022 holder [[OsloMet]] til her. | |||
Norsar - Inst for teknologisyst..JPG|Norsar - Institutt for teknologisystemer. | |||
</gallery> | |||
[[Bilde:Ildledningssentral.png|thumb|300px|Ildledningssentral for ULA-klassen ubåter, utviklet av FFI.]] | |||
{{thumb|Kystvaktfartøy.png|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen. FFI utviklet navigasjon og operasjonssentralen etter ildlednigssystemer for ubåter.|FFI/FFI}} | |||
'''Store prosjekter etter 1960''' | '''Store prosjekter etter 1960''' | ||
[[Bilde:Penguin på MTB 1972.jpg|thumb|300px|Penguin montert på MTB 1972.jpg]] | [[Bilde:Penguin på MTB 1972.jpg|thumb|300px|Penguin montert på MTB 1972.jpg]] | ||
== Sjømålsmissiler == | == Sjømålsmissiler == | ||
| Linje 118: | Linje 119: | ||
FFI og Kongsberg startet utviklingen av femte generasjon taktiske sjø- og landmål-missilet NSM i 1986. I dag anskaffes dette i flere av de største vestlige land bl.a. som hovedvåpen på nye amerikanske fregatter. | FFI og Kongsberg startet utviklingen av femte generasjon taktiske sjø- og landmål-missilet NSM i 1986. I dag anskaffes dette i flere av de største vestlige land bl.a. som hovedvåpen på nye amerikanske fregatter. | ||
[[Bilde:Symposium 10.JPG|thumb|200px|Rolf Skår under et symposium i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]] | [[Bilde:Symposium 10.JPG|thumb|200px|Rolf Skår under et symposium i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]] | ||
== Datasystemer og ildledning == | == Datasystemer og ildledning == | ||