Forsvarets forskningsinstitutt: Forskjell mellom sideversjoner

FFI og Fredly flyfoto.PNG|På dette flyfotoet  FFI og  ligger Fredly gartneri til venstre og de eldre bygningene som FFi overtok. Årstall ca 1955.

Fysikkbygget.jpg|Fysikkbygget ble etter krigen overtatt av FFI.

</gallery>

{{thumb| Leif Tronstad faksimile Aftenposten 1931.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. juni 1931: utsnitt av artikkel om nye dosenter ved [[NTH]], blant dem Leif Tronstad. }}

Bærums-gutten Tronstad hadde startet som kjemiker. Han hadde studert både i [[Berlin |Berlin]] og i Cambridge. Ved [[NTH]] hadde han tittelen professor. I [[Storbritannia]] var han blitt et kjent og vel ansett navn allerede i tiåret før. Det skulle vise seg å komme Norges sak til gode. Leif Tronstad var sentral i mer enn å planlegge og organisere [[Vemork]]-aksjonen. For denne innsatsen ble han belønnet med Order of the British Empire. Han var også med på å organisere avlytting av tyske offiserer i Norge. Denne avlyttingen framskaffet blant annet opplysninger om den tyske produksjonen av flyvende bomber (V1) ved Peenemünde. Opplysningene førte til omfattende bombeangrep som satte produksjonen tilbake. Dette skaffet britene et hardt tiltrengt pusterom.

   

Forslaget om et eget militært forskningsinstitutt underlagt Forsvarsdepartementet møtte motstand, men hadde en sterk tilhenger i [[Jens Chr. Hauge]], og 11. april 1946 ga Stortinget sin tilslutning til opprettelse av Forsvarets forskningsinstitutt. Instituttet fikk som oppgave å holde myndighetene oppdatert om den militærteknologiske utviklingen, utvikle utstyr og bidra til utviklingen av norsk industri på områder av militær interesse. Instituttet ble etablert med høye ambisjoner, som ble fulgt opp av generøse bevilgninger. Det hadde sitt eget atomprosjekt som senere ble overført til [[Institutt for energiteknikk|Institutt for atomenergi]] (IFA), og forsket ellers på nye teknologier som sonar, radar, missiler og telekommunikasjon. Dette arbeidet ga resultater som fikk betydning i sivil sektor.

</gallery>

Grunnstammen i FFI fantes blant de 30-40 norske sivilingeniørene og vitenskapsmennene som arbeidet ved britiske forskningsinstitutter. Svært mange av dem ble del av instituttets første forskerstab. Fredrik Møller ble første direktør i FFI og Helmer Dahl forskningssjef for avdeling Radar i Bergen. I alt 5 avdelinger ble opprettet i 1946, hver ledet av en forskningssjef. Men instituttet var spredt på lokaler i Oslo, [[Horten]], [[Trondheim]] og [[Bergen]].  

FFI tok også i bruk området kalt Dompa. I 1954 ble Avdeling Tox etablert der. De arbeidet med beskyttelse av atom-, bakteriologiske- og kjemiske (ABC)-våpen. En dyrestall hørte med. I tillegg hadde avdeling X (Eksplosiver) sine laboratorier og testjigger der. De bratte bakkene rundt skulle gi beskyttelse til områdene i nærheten ved eventuelle uhell.

På slutten av 50-tallet var instituttet geografisk spredt og uten sterk sentral styring. Mange stridigheter og svak koordinering gjorde at Hansteen-utvalget foreslo mer konsentrasjon. *[https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Lied] Finn Lied var en sterk talsmann for endringer som forskningssjef fra 1953. Han ble direktør i 1957. Han flyttet sentralstaben fra Oslo til det nye sentralbygget på Kjeller som ble bygget i 1953. Det rommet i tillegg fellesverkstedet og gruppen for systemanalyser som var et rådgivende organ for direktøren. Lied ble ansvarlig leder for instituttet og avdelingene mistet sin frie stilling.  

Det moderne bygget spilte en viktig rolle i omorganiseringen av FFI og den videre utviklingen av instituttet. Dit flyttet radaravdelingen i Bergen, ikke uten motstand, og mange tok andre jobber i Bergen og Trondheim. For å gjøre flyttingen lettere for de ansatte ble det dannet borettslag med rekkehus og små eneboliger i Korsfjellet på [[Skedsmokorset]]. De sto innflyttingsklare i 1962-63. I tillegg fikk flere kjøpt tomter i området der de kunne bygge eget hus.

Videre utbygging skjedde ved at Fellesverkstedet fikk en ny bygning i [[1977]]. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i [[1996]] da AvdelingTox ble flyttet dit fra Dompa. Der fikk de en stor ny bygning med en moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget.

FFI rakettoppskyting.jpg|FFI driver også med rakettoppskyting.

Aftenposten 8.11.1988.PNG|Forhindret norsk datakatastrofe.

</gallery>

Den innsikt som norske forskere fikk gjennom arbeidet i britiske forskningslaboratorier la føringer for FFI i mange år. Den innsikten i moderne teknologi som forskerne ervervet under krigen gjorde at FFI etter krigen fremsto som det ledende senter i Norge innen elektronikk, telekommunikasjon, akustikk og data, samt raketteknologi og atomenergi gjennom [[Gunnar Randers]]. Hans C. Christensen var eneste nordmann som deltok i rakettutviklingen i [[Storbritannia]]. Han ble senere leder for FFIs rakettmotorutvikling.  

I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet.  FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget [[Blindern]]-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI.

Etter at atomprosjektet ble skilt ut fra FFI som et selvstendig institutt IFA under [[Norges forskningsråd|Forskningsrådet]] i 1948, kunne FFI konsolidere sin stilling på Kjeller og vokse til rundt 500 ansatte på 1960-tallet.  

[[Universitetssenteret på Kjeller]] (UNIK) ble etablert som en stiftelse i 1987. Det var et studiested for master- og PhD-studenter hovedsakelig fra UiO og [[NTNU]] med det formål å utvikle og drive universitetsstudier og forskning, og styrke samarbeidet mellom stifterne og næringslivet. Stifterne var UiO, NTNU og de tre forskningsinstituttene FFI, Telenor R&I og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE). UNIK hentet mange av sine forelesere og stab fra FFI. UNIK overtok lokalene til det tidligere regnesentrert på Kjeller, se over. Flere knoppskytinger har senere kommet til, slik at Kjeller i dag har blitt den nest største forskningsparken i Norge etter SINTEF i Trondheim.

Televerket Kjeller 1992.jpg|Televerkets Forskningsinstitutt TF, Kjeller 1992. I 2022 holder [[OsloMet]] til her.

Norsar - Inst for teknologisyst..JPG|Norsar - Institutt for teknologisystemer.

{{thumb|Kystvaktfartøy.png|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen. FFI utviklet navigasjon og operasjonssentralen etter ildlednigssystemer for ubåter.|FFI/FFI}}

Det største utviklingsprosjektet FFI har hatt er utviklingen av Penguin sjømålsmissil. Prosjektet startet i 1961. Foranledningen var flåteplanen av 1960 hvor Marinen skulle anskaffe et 30-tals små MTB-er. Med bare kanon og torpedo innså man at det ville bli vanskelig å komme på skuddhold mot en godt beskyttet sjøinvasjonsstyrke som ble sett på som hovedtrusselen. Men våre allierte hadde ikke utviklet sjømålsmissiler.  

FFI og Kongsberg startet utviklingen av femte generasjon taktiske sjø- og landmål-missilet NSM i 1986. I dag anskaffes dette i flere av de største vestlige land bl.a. som hovedvåpen på nye amerikanske fregatter.

Andre forskere startet på Kongsberg og utviklet militære versjoner bygget på minimaskinen SAM. De inngikk i en rekke ildlednings- og kommando og kontrollsystemer som skulle bli et kjerneområde for Kongsberg, noe de er også i dag.

Modernisering av vårt luftvern krever integrering av mange sensorer og kommando og kontroll. Med nye algoritmer fra FFI utviklet Kongsberg sammen med Raytheon NASAMS som ble operativt i Luftforsvaret fra 1998. Det ble en rekke leveranser til vestlige land, bl.a. for beskyttelse av Det Hvite Hus. Nye versjoner i flere varianter dekker et verdensmarked.  

Det startet med at FFI presset på for å få til et romprogram finansiert av Forskningsrådet i 1959. I de første årene fokuserte instituttet på ionosfæreforskning med utbygging av infrastrukturen på Andøya og oppskyting av sonderaketter. FFI bygget nyttelaster for rakettene for å skaffe mer kunnskap om ionosfæren. Det var viktig for radiosamband.  

I tillegg til å bygge nyttelaster for raketter utviklet FFI instrumentpakker for satellitter og for romfergen i 1983. Dette ga FFI kompetanse til å bygge små satellitter. FFI utviklet den første AISSat skutt opp I 2010. Data fra AISSat-1 brukes av norske etater blant annet til å holde oppsyn med fiske, miljøkriminalitet (oljesøl), overvåke trafikken i Arktis, og gi støtte til anti-piratoperasjoner. Deretter fulgte AISSat 2 og 3, alle er operative fortsatt.  

Kongsberg Seatex har nå overtatt produksjonen av en serie småsatellitter kalt Norsat, og Kystverket er bruker av data fra satellittene operativt i overvåkningen av havområdene.

FFI engasjerte seg allerede på 60-tallet med å bygge opp en telemetristasjon for mottak av satellittdata i [[Tromsø]], TTS, og på [[Svalbard]] i samarbeid med Forskningsrådet. Den første ND-maskinen i 1967 ble installert ved TTS. FFI kom sentralt med i Forskningsrådets romkomiteer og deltok for Norge i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

[[Bilde:HK foran styrehuset 1964.jpg|thumb|200px|Henry Kjell Johansen foran styrehuset 1964. Huset er i dag revet.]]  

Omtalen over viser noen viktige utviklingslinjer som har vært med på å utvikle norsk industri. Flere prosjekter har bidratt. HUGIN autonome undervannsdrone har dannet grunnlag for viktige ytelser i maritim minebekjempelse og sivile anvendelser med bedrifter i Horten. Den vil være en sentral komponent i et autonomt mineryddingssystem.

FFI har over mange år arbeidet med nye uniformer som også gir beskyttelse og integrert sensorer, radiosamband og display. Det har resultert i bedriftssamarbeidet NFM Group som er en av Europas ledende leverandører av personlig beskyttelse og avanserte uniformer.

Ved utgangen av 2017 hadde instituttet 702 ansatte, hvorav 27 prosent var kvinner. 515 utgjorde vitenskapelige stillinger som forskere, ingeniører og stipendiater. 175 av dem hadde doktorgrad.

== Kilder ==

*Sigbjørn Modalsli: Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år.

*[https://www.ffi.no/no/Sider/default.aspx Forsvarets forskningsinstitutts hjemmeside]

*Kunnskap som våpen, FFI 1946 – 1975. Olav Njølstad og Olav Wicken

*FFI Historiske publikasjoner

{{Mal: Kjellerhistorien}}

[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

[[Kategori:Kjeller]]

[[Kategori:Etableringer i 1946]]