Skribenter
11 425
redigeringer
Forsvarets forskningsinstitutt (vis kilde)
Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 17:58
, 31. jan. 2022Redigering. Fjernet {{Under arbeid}}.
(Redigering.) |
(Redigering. Fjernet {{Under arbeid}}.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kjellers forsknings område.PNG|Kjellers forsknings område, FFI ligger til venstre i bildet.|FFI/FFI}} | {{thumb|Kjellers forsknings område.PNG|Kjellers forsknings område, FFI ligger til venstre i bildet.|FFI/FFI}} | ||
{{thumb|Kjeller.jpg|FFI er lokalisert i Kjellers forskningsområde lengst bak i bildet.|Stig Ervland/Skedsmo kommune}} | {{thumb|Kjeller.jpg|FFI er lokalisert i Kjellers forskningsområde lengst bak i bildet.|Stig Ervland/Skedsmo kommune}} | ||
| Linje 43: | Linje 42: | ||
FFI Dompa 1950.jpg|FFI Dompa 1950. Pilotanlegg for rakettdrivstofferog eksplosiver. Grunnen ervervet 1950. | FFI Dompa 1950.jpg|FFI Dompa 1950. Pilotanlegg for rakettdrivstofferog eksplosiver. Grunnen ervervet 1950. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Oppbygningen av FFI == | == Oppbygningen av FFI == | ||
| Linje 61: | Linje 58: | ||
== Det store nye Avdeling E-bygget sto klart i 1962 == | == Det store nye Avdeling E-bygget sto klart i 1962 == | ||
Det spilte en | Det moderne bygget spilte en viktig rolle i omorganiseringen av FFI og den videre utviklingen av instituttet. Dit flyttet radaravdelingen i Bergen, ikke uten motstand, og mange tok andre jobber i Bergen og Trondheim. For å gjøre flyttingen lettere for de ansatte ble det dannet borettslag med rekkehus og små eneboliger i Korsfjellet på [[Skedsmokorset]]. De sto innflyttingsklare i 1962-63. I tillegg fikk flere kjøpt tomter i området der de kunne bygge eget hus. | ||
Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og | Alle avdelingene ble nå samlet på Kjeller med unntak av avdeling for undervannssystemer som holdt til på [[Karljohansvern]] i [[Horten]] nær sjøen. Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og databaserte kampsystemer. Avdelingen fikk 40 % av instituttets kapasitet som nå hadde fått over 500 ansatte, mye pga. Penguin-programmet. | ||
Penguin-programmet trengte mer plass, så Avdeling E «annekterte» det gamle Kjemitekniske med destillasjonskolonne i [[1964]]. Tårnet ble innredet med fire etasjer som ga rom for uisolerte, lave kontorer og møterom. Det var ikke så viktig den gangen. Resten av bygget ble laboratorier for presisjonsmåling på gyroskoper og akselerometre, servolaboratorium og elektronikk for styreseksjonen av raketten i tillegg til kontorer og monteringshall for slutt-test av styreseksjonen og behandling av skytedata. Over 30 forskere og ingeniører hadde sitt arbeid i huset vi kalte «Styrehuset.» Senere fikk Styrehuset også ansvar for navigasjonssystemer for fartøyer og stabiliserte sensorplattformer blant annet. Det er nå revet og erstattet med et større bygg. | |||
Videre utbygging skjedde ved at Fellesverkstedet fikk en ny bygning i [[1977]]. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i [[1996]] da AvdelingTox ble flyttet dit fra Dompa. Der fikk de en stor ny bygning med en moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
| Linje 73: | Linje 74: | ||
== Betydningen av FFI == | == Betydningen av FFI == | ||
Den innsikt som norske forskere fikk gjennom arbeidet i britiske forskningslaboratorier la føringer for FFI i mange år. Den innsikten i moderne teknologi som forskerne ervervet under krigen gjorde at FFI etter krigen fremsto som det ledende senter i Norge innen elektronikk, telekommunikasjon, akustikk og data, samt raketteknologi og atomenergi gjennom Gunnar Randers. Hans C. Christensen var eneste nordmann som deltok i rakettutviklingen i Storbritannia. Han ble senere leder for FFIs rakettmotorutvikling. | Den innsikt som norske forskere fikk gjennom arbeidet i britiske forskningslaboratorier la føringer for FFI i mange år. Den innsikten i moderne teknologi som forskerne ervervet under krigen gjorde at FFI etter krigen fremsto som det ledende senter i Norge innen elektronikk, telekommunikasjon, akustikk og data, samt raketteknologi og atomenergi gjennom [[Gunnar Randers]]. Hans C. Christensen var eneste nordmann som deltok i rakettutviklingen i [[Storbritannia]]. Han ble senere leder for FFIs rakettmotorutvikling. | ||
Instituttet ble etablert med høye ambisjoner, som ble fulgt opp av generøse bevilgninger. Det ble forsket på nye teknologier som sonar, radar, missiler og telekommunikasjon. Slagordet var «Aldri mer skulle Forsvaret utstyres med forrige krigs teknologi». Instituttets arbeid ga resultater som også fikk betydning i sivil sektor. Dette inngikk i ønsket om at instituttet skulle medvirke til å bygge opp teknologisk avansert industri i landet. | Instituttet ble etablert med høye ambisjoner, som ble fulgt opp av generøse bevilgninger. Det ble forsket på nye teknologier som sonar, radar, missiler og telekommunikasjon. Slagordet var «Aldri mer skulle Forsvaret utstyres med forrige krigs teknologi». Instituttets arbeid ga resultater som også fikk betydning i sivil sektor. Dette inngikk i ønsket om at instituttet skulle medvirke til å bygge opp teknologisk avansert industri i landet. | ||
| Linje 80: | Linje 81: | ||
I Bergen utviklet Radaravdelingen radiolinjesystemer for overføring av telekommunikasjon over lange avstander. Nera Bergen ble etablert i 1949 og de første leveransene gikk først til [[Luftforsvaret]] og så til [[Televerket]], men ikke uten tunge runder der regjeringen til slutt tok avgjørelsen. Man stolte ikke på avansert norsk teknologi, det var amerikanske systemer som var ønsket. Neras radiolinjer ble en suksess, og [[NATO]] og norske og utenlandske teleselskap ble store kunder over flere tiår. FFI hadde vært med på å bygge opp avansert elektronikkindustri i landet. | I Bergen utviklet Radaravdelingen radiolinjesystemer for overføring av telekommunikasjon over lange avstander. Nera Bergen ble etablert i 1949 og de første leveransene gikk først til [[Luftforsvaret]] og så til [[Televerket]], men ikke uten tunge runder der regjeringen til slutt tok avgjørelsen. Man stolte ikke på avansert norsk teknologi, det var amerikanske systemer som var ønsket. Neras radiolinjer ble en suksess, og [[NATO]] og norske og utenlandske teleselskap ble store kunder over flere tiår. FFI hadde vært med på å bygge opp avansert elektronikkindustri i landet. | ||
Utvikling av rakett-teknologi med faststoffmotorer ble tidlig startet på FFI. Det første store våpensystemet var Terne som ble utviklet på [[1950-tallet]]. Det var et antiubåtvåpen for våre fregatter. Sonarsensorer kunne plukke opp lydekko fra ubåter, et datasystem beregnet vinkelen utskytingsrampen om bord måtte ha for at den ballistiske raketten kunne penetrerte havoverflaten slik at raketten med stridshodet kunne gli ned og treffe ubåten. FFI-forskere kom hjem strålende fornøyd etter prøveskytinger i Key West i 1962 der atomubåten | Utvikling av rakett-teknologi med faststoffmotorer ble tidlig startet på FFI. Det første store våpensystemet var Terne som ble utviklet på [[1950-tallet]]. Det var et antiubåtvåpen for våre fregatter. Sonarsensorer kunne plukke opp lydekko fra ubåter, et datasystem beregnet vinkelen utskytingsrampen om bord måtte ha for at den ballistiske raketten kunne penetrerte havoverflaten slik at raketten med stridshodet kunne gli ned og treffe ubåten. FFI-forskere kom hjem strålende fornøyd etter prøveskytinger i Key West i 1962 der atomubåten Nautilus kom til overflaten med raketter med kalde stridshoder struttende ut av ytterhuden. [[Kongsberg Våpenfabrikk]] produserte Terne for våre fem fregatter, men de klarte ikke å selge systemet til andre mariner selv om systemet høstet mange lovord i NATO. Dette ga FFI og norsk forsvarsindustri selvtillit. Man kunne utvikle og produsere komplette våpensystemer. Og [[Raufoss]] fikk utvikle ny rakett-teknologi, noe de senere ble eksperter på. | ||
En viktig utvikling på 50-tallet ved FFI var nærhetsbrannrør, en enhet som sitter i spissen på granater og stridshoder slik at eksplosivene går av selv om det ikke er direkte treff. Dette var avansert teknologi som Norge ikke fikk fra allierte, men som var essensiell ved utvikling av våpensystemer. FFI lyktes med utviklingen og Kongsberg fikk en viktig produksjonslinje. Brannrøret var også en kritisk komponent i Terne-prosjektet og i Raufoss sine granater. | En viktig utvikling på 50-tallet ved FFI var nærhetsbrannrør, en enhet som sitter i spissen på granater og stridshoder slik at eksplosivene går av selv om det ikke er direkte treff. Dette var avansert teknologi som Norge ikke fikk fra allierte, men som var essensiell ved utvikling av våpensystemer. FFI lyktes med utviklingen og Kongsberg fikk en viktig produksjonslinje. Brannrøret var også en kritisk komponent i Terne-prosjektet og i Raufoss sine granater. | ||
| Linje 86: | Linje 87: | ||
Den første digitale datamaskinen FREDERIC ble ført inn som diplomatpost fra Storbritannia i 1957. Med sine 2000 elektronrør og 20 kW energibruk var det et stort beist som fikk sin egen bygning mellom Fysikk- og Kjemiavdelingen. Dette var den viktigste datamaskinen i Norge på slutten av 1950-tallet, og den sørget for at FFI lenge hadde landets tyngste IT-miljø. Den hadde også stor betydning for utviklingen av bl.a. Terne. | Den første digitale datamaskinen FREDERIC ble ført inn som diplomatpost fra Storbritannia i 1957. Med sine 2000 elektronrør og 20 kW energibruk var det et stort beist som fikk sin egen bygning mellom Fysikk- og Kjemiavdelingen. Dette var den viktigste datamaskinen i Norge på slutten av 1950-tallet, og den sørget for at FFI lenge hadde landets tyngste IT-miljø. Den hadde også stor betydning for utviklingen av bl.a. Terne. | ||
I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI. | I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget [[Blindern]]-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI. | ||
== Nye institutter på Kjeller == | == Nye institutter på Kjeller == | ||
| Linje 122: | Linje 123: | ||
[[Bilde:Symposium 10.JPG|thumb|200px|Rolf Skår under et symposium i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]] | [[Bilde:Symposium 10.JPG|thumb|200px|Rolf Skår under et symposium i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]] | ||
== Datasystemer og ildledning == | == Datasystemer og ildledning == | ||
Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI. | Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var [https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Sk%C3%A5r Rolf Skår]. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI. | ||
Andre forskere startet på Kongsberg og utviklet militære versjoner bygget på minimaskinen SAM. De inngikk i en rekke ildlednings- og kommando og kontrollsystemer som skulle bli et kjerneområde for Kongsberg, noe de er også i dag. | Andre forskere startet på Kongsberg og utviklet militære versjoner bygget på minimaskinen SAM. De inngikk i en rekke ildlednings- og kommando og kontrollsystemer som skulle bli et kjerneområde for Kongsberg, noe de er også i dag. | ||
| Linje 147: | Linje 148: | ||
I dag er TSS blitt KSAT eid 50% av Kongsberg og 50% av Norsk Romsenter. De har installasjoner i Tromsø, på Svalbard, i Antarktis og verden over og behandler data fra alle typer jordobservasjonssatellitter. De har blitt den største tjenestelerandøren i verden på nedlesing av data fra slike satellitter. | I dag er TSS blitt KSAT eid 50% av Kongsberg og 50% av Norsk Romsenter. De har installasjoner i Tromsø, på Svalbard, i Antarktis og verden over og behandler data fra alle typer jordobservasjonssatellitter. De har blitt den største tjenestelerandøren i verden på nedlesing av data fra slike satellitter. | ||
[[Bilde:HK foran styrehuset 1964.jpg|thumb|200px|Henry Kjell Johansen foran styrehuset 1964. Huset er i dag revet.]] | |||
[[Bilde: | |||
== Andre utviklingslinjer == | == Andre utviklingslinjer == | ||
Omtalen over viser noen viktige utviklingslinjer som har vært med på å utvikle norsk industri. Flere prosjekter har bidratt. HUGIN autonome undervannsdrone har dannet grunnlag for viktige ytelser i maritim minebekjempelse og sivile anvendelser med bedrifter i Horten. Den vil være en sentral komponent i et autonomt mineryddingssystem. | Omtalen over viser noen viktige utviklingslinjer som har vært med på å utvikle norsk industri. Flere prosjekter har bidratt. HUGIN autonome undervannsdrone har dannet grunnlag for viktige ytelser i maritim minebekjempelse og sivile anvendelser med bedrifter i Horten. Den vil være en sentral komponent i et autonomt mineryddingssystem. | ||