Frøyrak (Bygland): Forskjell mellom sideversjoner

lenkjer
(F2 + gjer om eg-form)
(lenkjer)
Linje 14: Linje 14:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|Frøyrak.jpg|Frøyrak «der heime».|Tormod Tveitå (2010).}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Frøyrak.jpg|Frøyrak «der heime».|Tormod Tveitå (2010)}}</onlyinclude>
{{thumb|Tulipanmotiv 1537.JPG|Beitskiene inni buret «der nord» har dekor med tulipanmotiv i treskurd.|Tormod Tveitå (2012).}}
{{thumb|Tulipanmotiv 1537.JPG|Beitskiene inni buret «der nord» har dekor med tulipanmotiv i treskurd.|Tormod Tveitå (2012).}}
{{thumb|Spelemannssteinen.JPG|På denne stolforma steinen utpå Sikkomodden sat spelemennene medan folk dansa på vollen nedanfor – difor namnet Spelemannssteinen. Han var i bruk langt inn på 1900-talet.|Tormod Tveitå (2011).}}
{{thumb|Spelemannssteinen.JPG|På denne stolforma steinen utpå Sikkomodden sat spelemennene medan folk dansa på vollen nedanfor – difor namnet Spelemannssteinen. Han var i bruk langt inn på 1900-talet.|Tormod Tveitå (2011).}}
Linje 20: Linje 20:
<onlyinclude>'''[[Frøyrak (Bygland)|Frøyrak]]''' er gard nr. 55 i [[Bygland kommune]]. Gardsvaldet femner om eit areal på om lag 13500 da i to teigar. Hovudteigen ligg omkring garden, ved fjorden og innover til og med Røyrfjell. Det verkar ikkje naudsynt å tenke seg at Frøyrak har gått ut frå nokon annan gard, men det er vanleg å tenke seg at opphavsgardane hadde gardsvald som gjekk frå fjord til langstreng, dvs til Åserals-grensa. Det har ikkje Frøyrak, og ein må då tenke seg at garden i svært gamal tid har gått ut frå Dale. Den andre teigen er eit heieområde omkring Ormslivatna, mellom gardsvalda til Dale og Horverak/Tveitå. Det finst ikkje kjelder som kan fortelje om korleis dette området kom under Frøyrak, anna enn det at begge bruka har sin del av Ormsli, slik at Ormsli må ha høyrd med frå før bruksdelinga midt på 1600-talet.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Frøyrak (Bygland)|Frøyrak]]''' er gard nr. 55 i [[Bygland kommune]]. Gardsvaldet femner om eit areal på om lag 13500 da i to teigar. Hovudteigen ligg omkring garden, ved fjorden og innover til og med Røyrfjell. Det verkar ikkje naudsynt å tenke seg at Frøyrak har gått ut frå nokon annan gard, men det er vanleg å tenke seg at opphavsgardane hadde gardsvald som gjekk frå fjord til langstreng, dvs til Åserals-grensa. Det har ikkje Frøyrak, og ein må då tenke seg at garden i svært gamal tid har gått ut frå Dale. Den andre teigen er eit heieområde omkring Ormslivatna, mellom gardsvalda til Dale og Horverak/Tveitå. Det finst ikkje kjelder som kan fortelje om korleis dette området kom under Frøyrak, anna enn det at begge bruka har sin del av Ormsli, slik at Ormsli må ha høyrd med frå før bruksdelinga midt på 1600-talet.</onlyinclude>


Etter Olav Ryghs Norske Gaardnavne er første leddet i gaardsnamnet gudenamnet Frøy (eller Frøya), andre leddet kan hende -akr (åker), men mest truleg –rak. Denne endinga er ikkje sikkert tolka. Ho blir gjerne sett i samband med verbet å reke. Å tolke –rak som –veg/sti blir då nærliggande, men høver ikkje alltid godt, og slett ikkje her. Tormod Tveitå har difor utvikla sin eigen hypotese: -rak kan ha samanheng med det som rek i vassdrag og blir liggande ved strendene, slik at endinga –rak får tydinga –strond.
Etter [[Oluf Rygh]]s ''[[Norske Gaardnavne]]'' er første leddet i gaardsnamnet gudenamnet Frøy (eller Frøya), andre leddet kan hende -akr (åker), men mest truleg –rak. Denne endinga er ikkje sikkert tolka. Ho blir gjerne sett i samband med verbet å reke. Å tolke –rak som –veg/sti blir då nærliggande, men høver ikkje alltid godt, og slett ikkje her. Tormod Tveitå har difor utvikla sin eigen hypotese: -rak kan ha samanheng med det som rek i vassdrag og blir liggande ved strendene, slik at endinga –rak får tydinga –strond.


==Fornminne==
==Fornminne==
Veiledere, Administratorer
173 547

redigeringer