Frederik II: Forskjell mellom sideversjoner

Frederik II (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. mar. 2008 kl. 16:16

Ingen endring i størrelse , 19. mar. 2008

ingen redigeringsforklaring

Olve Utne

Veiledere, Administratorer

114 950

redigeringer

@@ Linje 19: / Linje 19: @@
 '''Frederik II''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.
-I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under den Den nordiske syvårskrig fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som [[len]] og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til [[rikshoffmester]] og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale [[adel]]en til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble Jemtlands tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i [[Trondheim]]). I [[1567]] grunnla han [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]], som dermed ble den første norske byen som ble oppkalt etter en konge.
+I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under [[den nordiske syvårskrig]] fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som [[len]] og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til [[rikshoffmester]] og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale [[adel]]en til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble Jemtlands tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i [[Trondheim]]). I [[1567]] grunnla han [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]], som dermed ble den første norske byen som ble oppkalt etter en konge.
 Etter krigen kastet kongen seg over ulike prosjekter med slottsbygging. For å kontrollere seilasen gjennom Øresund og sikre inntektene fra Øresundstollen, lot han fra 1574-84 Nordens sterkeste festning bygge. Festningen fikk navnet Kronborg. Byggingen skjedde med inntektene fra en forhøyet Øresundstoll. Ved diverse makeskifter med adelen ble [[krongods]]et samlet. Slik gav det mer avkastning, og kongen fikk et sammenhengende jaktterreng. I 1560 makeskiftet Frederik til seg [[hovedgård]]en Hillerødsholm nord på Sjælland. Kongen lot gården bygge om til Frederiksborg Slott.