Frederik Otto Scheel (1748–1803): Forskjell mellom sideversjoner

Frederik Otto Scheel (1748–1803) (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:51

75 byte lagt til , 3. nov. 2022

Litt strukturering.

Olve Utne

Veiledere, Administratorer

114 951

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Frederik Otto Scheel (1748–1803)|Frederik Otto Scheel]]''' (født [[15. juli]] [[1748]] i [[Fredrikstad]], død [[22. mai]] [[1803]] i [[Stavanger]]) var offiser og amtmann i [[Stavanger amt]].
+== Bakgrunn og oppvekst ==
 Han var sønn av major og senere generalmajor [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)|Hans Jacob Scheel]] (1714–1774) og [[Catharine Christina von  Brüggemann]] (eller Brügmann: se [[Hausmann (utdypende artikkel)]]) (1725–1800): se også [[Scheel]] og/eller [[Scheel (utdypende artikkel)]].
-Den 4. november 1786 ble han gift i Arendal med Dorothea Falk (Falck) [[Dedekam]] (1769 Arendal–1796), datter av [[Søren Andersen Dedekam]] og [[Margrethe Falk Ellefsen Dedekam|Margrethe Falk Ellefsen]].
+== Virke ==
+Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799. I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling|pf01058346001441|Friderich Otto Scheel|1801|Stavanger prestegjeld}}.</ref>
-Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799. I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling|pf01058346001441|Friderich Otto Scheel|1801|Stavanger prestegjeld}}.</ref>
+Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»
+Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»
+== Familie ==
+Han giftet han giftet seg i Arendal den [[4. november]] [[1786]] med Dorothea Falk (Falck) [[Dedekam]] (1769 Arendal–1796), datter av [[Søren Andersen Dedekam]] og [[Margrethe Falk Ellefsen Dedekam|Margrethe Falk Ellefsen]].
 Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:
@@ Linje 16: / Linje 23: @@
 ** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).
-Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»
-Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»
 ==Referanser==