Frederik Otto von Rappe: Forskjell mellom sideversjoner

Frederik Otto von Rappe (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 22:36

1 329 byte fjernet , 26. mar. 2019

m

Opprydning, fjerning av urelevante elementer. Røkt av noter.

Ola Teige (Olatei)

Skribenter

278

redigeringer

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Frederik Ottos far var kommandant på [[Fredriksten festning]] [[Joachim Caspar von Rappe]]. Moren hadde etternavn v. Winterfeldt.
-Den 16. juni 1728 ble han gift med [[Dorothea Gjords]] (1686-), datter av handelsmann og assessor  [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen (1651-1720)]] og Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713).
+Den 16. juni 1728 ble han gift med [[Dorothea Gjords]] (1686-), datter av handelsmann og justisråd  [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen (1651-1720)]] og Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713).
 Han ble offiser i 1699, med generalmajors grad fra 1735. I 1736 var han kommissær ved grensereguleringa. Etter å ha vært stiftamtmann i Akershus 1740–1750 ble han overpresident i København fra 1750 til 1754.
@@ Linje 23: / Linje 23: @@
 https://de.wikipedia.org/wiki/Warnow_(Fluss)
 * Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), hvor  - foruten stamtavlen «Grote» s. 47ff - også en stamtavle på s. 14 over slekten [[Burenius]]. - Ovennevnte Agnete Grote født Burenius var en søster av Elisabeth Buren(ius) (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (~ 2° Anna Horstmann fra Lübeck), født i Hamburg i 1547 som sønn av legen Jacob B. og Francisca Nigroni (Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom Jacob jr. til Rostock. Han ble «Juris consultus», så professor i Rostock fra 1574 til 1598. Så mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester.
-* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750», Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo, Oslo 2008. S. 59f: «Neste ekstraskattemanntall er fra 1743, nær slutten av avhandlingens undersøkelsesperiode. Oldenborgerstaten krevde dette året inn en ekstraordinær formueskatt, koppskatt, hesteskatt og karosseskatt... / ... / Skattemanntallet viser at de rikeste i Christiania i overveiende grad var kjøpmenn...Hvis vi også tar med sosiale faktorer som embete og rangtitler kommer en rekke offiserer og embedsmenn, som ikke hadde formue over 1000 rd, med i elitegruppen. Dette endrer bildet noe, antallet medlemmer av [s. 60:] eliten stiger [fra 69 i 1699] til 100 [i 1743]. Kjøpmannsstanden er fortsatt den største enkeltgruppen blant eliten med knapt en tredjedel (32 %), men de er langt fra så dominerende som i 1683 og 1699...Denne klare oppdelingen i grupper fordunkles av at mange embetsmenn drev med handel ved siden av, med rådmennene og særlig trelasthandler og lagmann etatsråd Peter [[Vogt]] i spissen. / Det var dessuten fem adelige i byen [Christiania], alle høyere offiserer eller offisersenker. Den fremste av dem var også sivil embedsmann, nemlig stiftamtmann Friderich Otto von Rappe, gift med en av Gjord Andersens døtre. Han hadde fått en betydelig arv med henne, men svigerfarens omfattende næringsvirksomhet var for lengst likvidert.» Se [[Giord Andersen (1651–1720)]] og [[Peter Vogt (1685–1767)]].
+* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750», Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo, Oslo 2008. S. 59.
 * {{Weidling 2000}}, s. 269.