Skribenter
18 565
redigeringer
Fredheim bedehus (Fjære): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Riving 2014
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
En søndag midt i juli 1913 holder [[Fjære Indremission]] sitt kvartalsmøte på "Fredheim, Myssevold". Det er Kostøl som innleder og tema er hentet fra 1. Johs. brev 2, 15-17.<ref>GAT 10/7/1913</ref> | En søndag midt i juli 1913 holder [[Fjære Indremission]] sitt kvartalsmøte på "Fredheim, Myssevold". Det er Kostøl som innleder og tema er hentet fra 1. Johs. brev 2, 15-17.<ref>GAT 10/7/1913</ref> | ||
{{thumb|19180209 GAT Emissær Tellefsen i Fjære.jpg|1918: I februar 1918 dro emissær Tellefsen på en rundreise til bedehus og forsamlingssteder i Fjære.|[[Grimstad Adressetidende]] 9/2 1918}} | |||
I februar 1918 dro emissær Tellefsen på en rundreise til bedehus og forsamlingssteder i Fjære. | |||
===Femtiårene=== | ===Femtiårene=== | ||
| Linje 95: | Linje 96: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
</div> | |||
== Ledere== | |||
'''Jørgen Andersen''' omtales som formann i styret for Fredheim bedehus i 1945. | '''Jørgen Andersen''' omtales som formann i styret for Fredheim bedehus i 1945. | ||
| Linje 104: | Linje 106: | ||
*Ågot Uldal | *Ågot Uldal | ||
==1983: Samarbeid mellom Fredheim og Fevik arbeidskirke== | |||
I 1983 ble det ført samtaler mellom [[Fevik arbeidskirke]] og [[Fredheim bedehus (Fjære)]] om tettere samarbeid, eventuelt sammenslåing. | I 1983 ble det ført samtaler mellom [[Fevik arbeidskirke]] og [[Fredheim bedehus (Fjære)]] om tettere samarbeid, eventuelt sammenslåing. | ||
| Linje 117: | Linje 119: | ||
- 6/12 83: Avtalen forkastet av Fredheim medl.møte." | - 6/12 83: Avtalen forkastet av Fredheim medl.møte." | ||
==Riving 2014== | |||
*"'''Bedehus rives''': En av konsekvensene ved opprustningen av veien er at det gamle Fredheim bedehus må rives. - Det har kommet innspill om at grunnmuren bør bevares og at det bør settes opp en minneplate. Vegvesenet opplyser at dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av tekniske planer. Rådmannen håper dette vil være mulig å få til, står det i saksfremstillingen."<ref>Grimstad adressetidende 27/3/2013</ref> | *"'''Bedehus rives''': En av konsekvensene ved opprustningen av veien er at det gamle Fredheim bedehus må rives. - Det har kommet innspill om at grunnmuren bør bevares og at det bør settes opp en minneplate. Vegvesenet opplyser at dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av tekniske planer. Rådmannen håper dette vil være mulig å få til, står det i saksfremstillingen."<ref>Grimstad adressetidende 27/3/2013</ref> | ||
I et intervju med Grimstade adressetidende forteller siste formann, '''Hans Henningsen''', om minner og vemodet ved at bedehuset skulle rives: | |||
<blockquote> | |||
"- Vi har nå hatt oppløsning og fordelt midlene og inventaret på forskjellige formål, sier han, men legger ikke skjul på at han synes det hele er vemodig. | |||
-Det er sørgelig at det skal rives. De andre i styret har også gått på søndagsskole der. Huset har vært en velsignelse for distriktet, og mange har hatt glede av det, sier Henningsen. | |||
'''Bygget med penger fra USA''' På grunn av plassbehov for søndagsskolen ble huset bygget i 1912, blant annet med pengestøtte fra utflyttere i USA. I de gamle protokollene kan Henningsen lese at selve byggingen bare tok tre måneder. | |||
- Men det er ikke så godt bygget, i grunn. Vi har jobbet mye her på dugnad med for eksempel isolering, sier han med et smil. | |||
Om åpningen i pinsen 1912 står det i protokollen at bedehuset ble åpnet av sogneprest Heidenstrøm, og det var avlesing av profeten Esaia (Jesaja i dagens bibelspråk) kapittel 40 og bønn om Guds velsignelse over møtet. | |||
- Maren Ellingsen var initiativtager for byggingen av huset. Det er mange kvinner som har gjort grunnarbeidet for søndagsskolen oppigjennom, sier Henningsen. | |||
'''Mye lokalhistorie''' I protokollene kan det leses at søndagsskolen i 1914 hadde hele 85 barn. Protokollene er sirlig skrevet for hånd, og inneholder nesten hundre års historie fra Fevik, blant annet om da munn- og klovsyke herjet på gårdene i distriktet. | |||
-Jeg håper Fjære historielag kan ta vare på dem. Det ligger ufattelig mye lokalhistorie der, og det eneste som mangler, er noen år under krigen, sier Henningsen. | |||
- Det er to sett med bøker: ett for søndagsskolen og ett for selve huset, forklarer han, og legger til at Fredheim også har blitt brukt som ungdomsforening. Fra krigsårene kan det blant annet leses at konfirmantene i 1944 ikke fikk utdelt bibler, ettersom det ikke var råd å få trykket dem. Like etter frigjøringen er det stor optimisme å spore i protokollene, selv om det manglet både sement og maling til et påbygg. | |||
En interessant opplysning som også dukker opp, er at tomten huset står på, ikke ble skylddelt før lenge etter byggingen. - Tomten ble gitt som gave da bedehuset skulle bygges, men ble altså ikke skylddelt før under krigen, sier Henningsen. | |||
Nå er også bedehusets eierskap et avsluttet kapittel i Fredheims historie, og plassen der huset står i dag, skal i stedet komme fevikfolk til gode på en helt annen måte." | |||
</blockquote> | |||
{{Mal:Kirker og bedehus i Grimstadområdet}} | {{Mal:Kirker og bedehus i Grimstadområdet}} | ||