Fredrik Fischer: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Fredrik Fischer (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 10:09

1 602 byte lagt til ,  26. aug. 2019
litt mer
Ingen redigeringsforklaring
(litt mer)
(25 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Fredrik Fischer|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 1856 på [[Hamar]], død 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. [[Fischers Bruk|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].  
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg|«Brugseier F. Fischer».|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''}}
'''[[Fredrik Fischer|Fredrik Lauritz Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og [[Ordfører på Gjøvik|ordfører på Gjøvik]]. [[Fischers Bruk|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].  


Fischer var født på Hamar, men etablerte tidlig i 1880-åra kolonial- og manufakturforretning i nabobyen Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 21. Forretningen kan også ha ligget der.  
I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket.</onlyinclude>
== Bakgrunn ==
{{thumb høyre|Fischervillaen_Gjøvik.jpg|Fischervillaen i Strandgata på Gjøvik, like ved sagbruket.|[[Hilda Julin]]}}
Han var sønn av kjøpmann [[Fredrik Wilhelm Fischer]] (1830&ndash;1860) og [[Marie Fischer|Marie Eriksdatter f. Ajer]] (1830&ndash;1897). Foreldrene hadde fått en sønn som de kalte Fredrik Lauritz i 1855, men han døde i april 1856. Da Fredrik var tre og et halvt år døde altså faren. Som niåring bodde Fredrik på garden Rønnebekk på [[Nes på Hedmarken|Nes]] «mod Betaling af Moderen». Fischer kom alt i 1870-åra til Gjøvik, og i 1875 var han handelsbetjent hos kjøpmann [[Hans Olaus Eger]].


I 1888 begynte han å sage bord på tomta der [[Hoffsaga]] tidligere holdt til. I 1894 bygde han ei ny dampsag nord for den gamle, og virksomheten vokste snart til 30-40 mann. I 1890-åra var Gjøvik i kraftig vekst, fordi Stortinget hadde vedtatt at [[Gjøvikbanen]] skulle bygges. Markedet for Fischers produkter var derfor stort.
Fredrik Fischer etablerte tidlig i 1880-åra sin egen kolonial- og manufakturforretning på Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 21, og forretningen kan også ha ligget der.


Etter Fischers død i 1915 tok svigersønnen [[A. Clifton]] over drifta. Firmaet gikk i 1927 konkurs, men to år seinere videreførte det nystarta selskapet [[Gjøvik Bruk]] sagbruksvirksomheten.  
== Fischersaga ==
I 1888 begynte han å sage bord på tomta der [[Hoffsaga]] tidligere holdt til. I 1894 bygde han ei ny dampsag nord for den gamle, og virksomheten vokste snart til 30-40 mann. I 1890-åra var Gjøvik i kraftig vekst, fordi Stortinget hadde vedtatt at [[Gjøvikbanen]] skulle bygges. Markedet for Fischers produkter var derfor stort.</onlyinclude>


Etter Fischers død i 1915 tok svigersønnen [[August Bertrand Clifton]] over drifta. Firmaet gikk i 1927 konkurs, men to år seinere videreførte det nystarta selskapet [[Gjøvik Bruk]] sagbruksvirksomheten.


== Den borgerlige Fischer-familien ==
== Den borgerlige Fischer-familien ==
{{thumb høyre|Vårnes stabbursklokka.jpg|Stabbursklokka på Vårnes, satt opp av Fischer i 1904. Årstallet og initialene F. F. er så vidt synlige.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2010)}}
Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i [[Åmot kommune|Åmot]]. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]] og konene deres. Fischer-døtrene gikk på privatskolen på [[Ynglingen]].


Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i [[Åmot kommune|Åmot]]. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]] og konene deres. Ficher-døtrene gikk på privatskolen på [[Ynglingen]]. Familien Fischer, Østbye og Marcussen, var de første i byen som fikk elektrisk komfyr. Dette skal ha vært i 1913 eller 1914. Komfyren var amerikansk og het Hot Point! Mens gjøvikfolk flest prata lett modifisert [[Vardal|vardalsdialekt]], var fru Fischer også i språkvegen blant "de fine". Noen arbeiderunger skal på en søndag ha spurt henne om "hu hadde vøri i kjerka". Svaret var at "nu har jeg været i kirken".
Familiene Fischer, Østbye og Marcussen var de første i byen som fikk elektrisk komfyr. Dette skal ha vært i 1913 eller 1914. Komfyren var amerikansk og het Hot Point! Ifølge folketellinga for 1910 var [[Inga Moe]], opprinnelig fra [[Østre Toten]], kokke for Fischer-familien. Samtidig hadde de også stuepike.


Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik hadde Fischer en gard litt utafor byen. I 1902 makeskifta han Sveen i Fåberg med Vårnes i Vardal, ca. 3 km sør for Gjøvik. Klokketårnet på stabburet, med initialene F. F., vitner om Fischers tid på Vårnes. I 1909 solgte han garden videre til Henrik J. Børstad.
Mens gjøvikfolk flest prata lett modifisert [[Vardal|vardalsdialekt]], var fru Fischer også i språkvegen blant «de fine». Noen arbeiderunger skal på en søndag ha spurt henne om «hu hadde vøri i kjerka». Svaret var at «nu har jeg været i kirken».
 
I dagens Gjøvik (2010) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket.


Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik hadde Fischer en gard litt utafor byen. I 1902 makeskifta han Sveen i Fåberg med [[Vårnes (Gjøvik)|Vårnes i Vardal]], cirka 3 kilometer sør for Gjøvik. Klokketårnet på stabburet, med initialene F. F., vitner om Fischers tid på Vårnes. I 1909 solgte han garden videre til [[Henrik J. Børstad]].


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
{{thumb|Grav Hunn Fischer.jpg|Fischers ruvende gravminne på [[Hunn gravlund]].|Trond Nygård (2015)}}
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=Gjovikbg&gardpostnr=224&merk=224#ovre Borgerskap i Gjøvik 1860-1922]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/37/pc00000000684329 Borgerskap i Gjøvik 1860-1922].
*Eike, Christine: "Vårnes Gård", i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 14. mars 1992.
*Eike, Christine: «Vårnes Gård», i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 14. mars 1992.
*Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', Gjøvik 2004.
*Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', Gjøvik 2004.
*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/gjovik/databaser2/1885Gjovik/index.html Folketellinga i 1885 for Gjøvik, søk på "Fischer"]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350052.jpg Panteregister for Vardal, Hunn sogn]
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00502&gardpostnr=558&personpostnr=2853&merk=2853#ovre Folketellinga i 1900 for Gjøvik]
*{{folketelling|pf01038030002643|Fredrik Laurits Ficher|1865|Nes prestegjeld}}.
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?show=51&uid=894779&urnread_imagesize=medium&hode=ja&ls=1&x=12&y=8 Panteregister for Vardal, Hunn sogn]
*{{folketelling|pf01052084000574|Fredrik Laurits Fischer|1875|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01053261000647|Fredrik Lauritz Fischer|1885|Gjøvik kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01037076002853|Fredrik Lauritz Fischer|1900|Gjøvik kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01036423004232|Fredrik Laurits Fischer|1910|Gjøvik kjøpstad}}.
* {{hbr1-1|pf01036423004232|Fredrik Fischer}}
*[[Mollgard, Reidar]]: ''A/S Gjøvik Bruk 1929-1954'', Gjøvik 1954.
*[[Mollgard, Reidar]]: ''A/S Gjøvik Bruk 1929-1954'', Gjøvik 1954.
*{{Hamar borgerbok}}, s. 155
*Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i ''Årbok for Gjøvik'' 2005, s. 33, 38 og 45.
*Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i ''Årbok for Gjøvik'' 2005, s. 33, 38 og 45.


{{DEFAULTSORT:Fischer, Fredrik}}
{{DEFAULTSORT:Fischer, Fredrik}}
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ordførere i Gjøvik kommune]]
[[kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Fødsler i 1856]]
[[Kategori:Fødsler i 1856]]
[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
{{F1}}
{{bm}}
Morten Haave (MortenHV)
Skribenter
9 935

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/143662...1308802»

Navigasjonsmeny