Veiledere, Administratorer
172 992
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i [[Åmot kommune|Åmot]]. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]] og konene deres. Ficher-døtrene gikk på privatskolen på [[Ynglingen]]. Familien Fischer, Østbye og Marcussen, var de første i byen som fikk elektrisk komfyr. Dette skal ha vært i 1913 eller 1914. Komfyren var amerikansk og het Hot Point! Mens gjøvikfolk flest prata lett modifisert [[Vardal|vardalsdialekt]], var fru Fischer også i språkvegen blant "de fine". Noen arbeiderunger skal på en søndag ha spurt henne om "hu hadde vøri i kjerka". Svaret var at "nu har jeg været i kirken". | Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i [[Åmot kommune|Åmot]]. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]] og konene deres. Ficher-døtrene gikk på privatskolen på [[Ynglingen]]. Familien Fischer, Østbye og Marcussen, var de første i byen som fikk elektrisk komfyr. Dette skal ha vært i 1913 eller 1914. Komfyren var amerikansk og het Hot Point! Mens gjøvikfolk flest prata lett modifisert [[Vardal|vardalsdialekt]], var fru Fischer også i språkvegen blant "de fine". Noen arbeiderunger skal på en søndag ha spurt henne om "hu hadde vøri i kjerka". Svaret var at "nu har jeg været i kirken". | ||
Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik hadde Fischer en gard litt utafor byen. I 1902 makeskifta han Sveen i Fåberg med Vårnes i Vardal, ca. 3 km sør for Gjøvik. | Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik hadde Fischer en gard litt utafor byen. I 1902 makeskifta han Sveen i Fåberg med Vårnes i Vardal, ca. 3 km sør for Gjøvik. Klokketårnet på stabburet, med initialene F. F., vitner om Fischers tid på Vårnes. I 1909 solgte han garden videre til Henrik J. Børstad. | ||
I dagens Gjøvik (2010) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket. | I dagens Gjøvik (2010) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=Gjovikbg&gardpostnr=224&merk=224#ovre Borgerskap i Gjøvik 1860-1922] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=Gjovikbg&gardpostnr=224&merk=224#ovre Borgerskap i Gjøvik 1860-1922] | ||
*Eike, Christine: "Vårnes Gård", i [[''Oppland Arbeiderblad'']], 14. mars 1992. | |||
*Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', Gjøvik 2004. | *Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', Gjøvik 2004. | ||
*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/gjovik/databaser2/1885Gjovik/index.html Folketellinga i 1885 for Gjøvik, søk på "Fischer"] | *[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/gjovik/databaser2/1885Gjovik/index.html Folketellinga i 1885 for Gjøvik, søk på "Fischer"] | ||