Veiledere, Administratorer
172 865
redigeringer
(F1-merking) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fredrik Fischer|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 1856 på [[Hamar]], død 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. [[Fischers Bruk|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]]. | <onlyinclude>'''[[Fredrik Fischer|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 1856 på [[Hamar]], død 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. [[Fischers Bruk|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]]. | ||
Fischer var født på Hamar, men etablerte tidlig i 1880-åra kolonial- og manufakturforretning i nabobyen Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 21. Forretningen kan også ha ligget der. | Fischer var født på Hamar, men etablerte tidlig i 1880-åra kolonial- og manufakturforretning i nabobyen Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 21. Forretningen kan også ha ligget der. | ||
I 1888 begynte han å sage bord på tomta der [[Hoffsaga]] tidligere holdt til. I 1894 bygde han ei ny dampsag nord for den gamle, og virksomheten vokste snart til 30-40 mann. I 1890-åra var Gjøvik i kraftig vekst, fordi Stortinget hadde vedtatt at [[Gjøvikbanen]] skulle bygges. Markedet for Fischers produkter var derfor stort. | I 1888 begynte han å sage bord på tomta der [[Hoffsaga]] tidligere holdt til. I 1894 bygde han ei ny dampsag nord for den gamle, og virksomheten vokste snart til 30-40 mann. I 1890-åra var Gjøvik i kraftig vekst, fordi Stortinget hadde vedtatt at [[Gjøvikbanen]] skulle bygges. Markedet for Fischers produkter var derfor stort.</onlyinclude> | ||
Etter Fischers død i 1915 tok svigersønnen [[A. Clifton]] over drifta. Firmaet gikk i 1927 konkurs, men to år seinere videreførte det nystarta selskapet [[Gjøvik Bruk]] sagbruksvirksomheten. | Etter Fischers død i 1915 tok svigersønnen [[A. Clifton]] over drifta. Firmaet gikk i 1927 konkurs, men to år seinere videreførte det nystarta selskapet [[Gjøvik Bruk]] sagbruksvirksomheten. |