Fredrik Fischer: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i [[Åmot kommune|Åmot]]. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]] og konene deres. Ficher-døtrene gikk på privatskolen på [[Ynglingen]]. Familiene Fischer, Østbye og Marcussen var de første i byen som fikk elektrisk komfyr. Dette skal ha vært i 1913 eller 1914. Komfyren var amerikansk og het Hot Point! Mens gjøvikfolk flest prata lett modifisert [[Vardal|vardalsdialekt]], var fru Fischer også i språkvegen blant "de fine". Noen arbeiderunger skal på en søndag ha spurt henne om "hu hadde vøri i kjerka". Svaret var at "nu har jeg været i kirken".
Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i [[Åmot kommune|Åmot]]. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]] og konene deres. Ficher-døtrene gikk på privatskolen på [[Ynglingen]]. Familiene Fischer, Østbye og Marcussen var de første i byen som fikk elektrisk komfyr. Dette skal ha vært i 1913 eller 1914. Komfyren var amerikansk og het Hot Point! Mens gjøvikfolk flest prata lett modifisert [[Vardal|vardalsdialekt]], var fru Fischer også i språkvegen blant "de fine". Noen arbeiderunger skal på en søndag ha spurt henne om "hu hadde vøri i kjerka". Svaret var at "nu har jeg været i kirken".


Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik hadde Fischer en gard litt utafor byen. I 1902 makeskifta han Sveen i Fåberg med Vårnes i Vardal, ca. 3 km sør for Gjøvik. Klokketårnet på stabburet, med initialene F. F., vitner om Fischers tid på Vårnes. I 1909 solgte han garden videre til Henrik J. Børstad.
Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik hadde Fischer en gard litt utafor byen. I 1902 makeskifta han Sveen i Fåberg med [[Vårnes (Gjøvik)|Vårnes i Vardal]], ca. 3 km sør for Gjøvik. Klokketårnet på stabburet, med initialene F. F., vitner om Fischers tid på Vårnes. I 1909 solgte han garden videre til Henrik J. Børstad.


I dagens Gjøvik (2010) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket.
I dagens Gjøvik (2010) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket.
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer