Fredrik Kittelsen (1884–1906): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Fredrik Kittelsen (1884–1906) (vis kilde)

Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 19:25

6 502 byte lagt til , 22. mai 2023

→‎Minner

Jarl V. Erichsen

Skribenter

18 597

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-[[Fredrik Kittelsen (1884-1906)|Fredrik Johnsen Kittelsen]] er sønn av styrmann og havnevokter Lars Kittelsen og hustru Margareth i [[Grimstad]]. Fredrik er født i 1884. Han døde i 1906, og omtales som litterat og forfatter etter at han bl.a. utgav enkelte små bøker og skrev en del i pressen.
+{{thumb|Kittelsen, Fredrik fra Begrepet Sørlandet v Jostein Andreassen.jpg|Fredrik Kittelsen, her etter "Begrepet Sørlandet" 1994.}}
+{{innhold høyre}}
+<onlyinclude>
+'''[[Fredrik Kittelsen (1884–1906)|Fredrik Johnsen Kittelsen]]''' (født 1884, død 24. januar 1906) var sønn av styrmann og havnevokter Lars Kittelsen og hustru Margareth i [[Grimstad]]. Kittelsen ble omtalt som litterat og forfatter etter at han blant annet utgav enkelte små bøker og skrev en del i pressen.</onlyinclude>
 == Om Fredrik Kittelsen ==
-Kittelsen døde 24. januar 1906, 21 3/4 år gammel. Han omtales da som [[literat]].
+Fredrik Johnsen Kittelsen ble født i [[Grimstad]] 16. mai 1884<ref>SAK, Grimstad sokneprestkontor, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 2, 1882-1912, s. 40
-Moren, Margrethe Kittelsen, undertegner dødsannonsen<ref>GAT 25/1/1906</ref> for "Vor elskede eneste Søn" i sin manns fravær.
+Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051219010851 </ref>.
-Margrethe ble født Fredriksen.
+Foreldrene var skipsfører Lars Kittelsen (f 1845 i Grimstad) og Margrethe Johnsen (f 1844 i Grimstad).<ref>Ingrid Terland: "Agder-forfattere gjennom tidene", 1988</ref>
+I 1890 finner vi styrmann Lars Kittelsen bosatt i [[Juskestredet]] i [[Grimstad]].
+Familien i 1891 - [[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052859001653]].
-Fredrik Kittelsen skal være den siste som ble begravet på '''Grimstad gamle kirkegård'''<ref>GAT 6/6/1942</ref>
+Fredrik ble konfirmert i april 1899.<ref>SAK, Grimstad sokneprestkontor, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 2, 1882-1912, s. 318 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051219011109 </ref>
+Kittelsen døde bare 21 3/4 år gammel. Moren, Margrethe Kittelsen, undertegnet dødsannonsen<ref>GAT 25/1/1906</ref> for "Vor elskede eneste Søn" i sin manns fravær. Margrethe ble født Fredriksen. I klokkerboka omtales han som forfatter i 1906. Dødsårsaken oppgis til [[tæring]] og lungebetennelse.<ref>SAK, Grimstad sokneprestkontor, F/Fb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1881-1922, s. 297
+Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060728050568</ref>
+Fredrik Kittelsen skal være den siste som ble begravet på [[Grimstad gamle kirkegård]]. <ref>GAT 6/6/1942</ref>
+I "De tre Venner", utgitt etter Kittelsens død, skal det være en kort biografi og foto av ham.
 === Minnedikt 1906 ===
@@ Linje 37: / Linje 49: @@
 Æren er Guds i det Høje!"
 </poem>
+== Omtale ==
+=== Forfatterdebut 1902 ===
+I [[Nedenæs Amtstidende]] 1/11/1902 heter det:
+<blockquote>
+"'''Forfatterdebut'''.<br>
+Af Fredrik Kittelsen vil over Jul udkomme en Samling Kystfortællinger betitlet: "I Storm" paa Tvedtes Forlag, Kristiania. Forfatteren er kjendt fra adskillige Bidrag i Dagspressen. Motivet til en Flerhed af Fortællingerne er hentet fra disse Kanter. En av vore Kritikere skal have udtalt sig meget anerkjennende om Fortællingerne."
+</blockquote>
+=== "Agder-forfattere gjennom tidene" ===
+[[Ingrid Terland]] omtaler ham slik<ref>Ingrid Terland: "Agder-forfattere gjennom tidene", 1988</ref>:
+<blockquote>
+"'''KITTELSEN, FREDRIK JOHNSEN, 16.05.1884 - 24.01.1906'''<br>
+Født i Grimstad. Sønn av skipsfører Lars Kittelsen og Margrete Johnsen. Det vites lite om denne forfatteren som rakk å skrive flere bøker før han døde av tuberkulose i en alder av 22 år.<br>
+Ved siden av sin bokproduksjon har han skrevet mange småfortellinger og dikt i tidsskrifter og aviser. Han førte en lett og god penn, og selv om fortellingene virker meget gammelmodige i dag, kan en lett skjønne at bøkene hans var
+populære. Mesteparten av hans produksjon er guttefortellinger. Miljøskildringene er gode, og Grimstads skjærgård gjenkjennes.<br>
+Noen av hans fortellinger er oversatt til islandsk (1919).
+Et etterlatt manuskript "Provinsliv : Muntre Billeder fra en norsk Smaaby" ble i 1907 publisert som føljetong i Kristiania Dagsavis nr. 238-242."
+</blockquote>
+=== Dagfinn Tveito: "Blomstrende Sørland ===
+[[Dagfinn Tveito]] gir plass for Fredrik Kittelsen i et pent selskap i sin bok "Blomstrende Sørland":
+<blockquote>
+"''Uventet hjelp fra tenåringer''<br>
+To meget unge menn med skrivekløe hjalp Krag mer enn noen andre med å få det nye begrepet inn i folks bevissthet de første par årene: Det var kristiansanderen Olaf Benneche (f. 18. sept. 1883) og Fredri Kittelsen fra Grimstad (f. 16. mai 1884). Dette var ikke avtalt spill, for Krag sier selv at han kjente ingen av dem på den tiden. Drøye fjorten dager etter uavhengighetserklæringen, torsdag den 3. april, rykker f.eks. Benneche et nydelig dikt inn i «Christianssands Tidende» - det stod i et fint oppsett på første side, og det er første gang i norsk litteratur landsdelsnavnet er brukt.
+Og Kittelsen skriver blant annet følgende samme sted den 16. desember, nærmest som en oppsummering ni måneder etter at den nye landsdelen ble unnfanget:
+'''SØRLAND'''
+Det tager Tid, før man kan faa lært Folk, at der er noget, som heder Sørland og Sørlendinger. (...)<br>
+Det maa indprentes i Børn fra de første Klasser af at den Landsdel, de bebor, skal kaldes Sørland og de selv Sørlendinger. Over hvert Katheder burde ordet Sørland staa med tydelige Bogstaver, og de fire ord: Nordlendinger; Vestlendinger, Østlendinger og Sørlendinger burde indhamres i hvert Barnehoved, til de stod saa spigerfast, at intet kunde rokke den.<br>
+Den Tid maa komme, da Børn stolt kan sige:<br>
+Vi er Sørlendinger! Sørland er vor Hjemstavn, den bedste paa Jorden!»<br>
+Takket være disse tre fremsynte dikterne kom benevnelsen snart i bruk hos mange og fikk gradvis anerkjennelse, helt til Stortinget med 83 mot 40 stemmer vedtok å forandre det gamle jernbanenavnet «Vestlandsbanen» til "Sørlandsbanen». Det var i kveldsmøtet den 28. mai 1913. Den nve landsdelen fikk dermed sitt navn godtatt av selveste nasjonalforsamlingen."
+</blockquote>
 == Forfatterskap ==
-=== Omtale ===
-I [[Nedenæs Amtstidende]] 1/11/1902 heter det:
-"'''Forfatterdebut'''. Af Fredrik Kittelsen vil over Jul udkomme en Samling Kystfortællinger betitlet: "I Storm" paa Tvedtes Forlag, Kristiania. Forfatteren er kjendt fra adskillige Bidrag i Dagspressen. Motivet til en Flerhed af Fortællingerne er hentet fra disse Kanter. En av vore Kritikere skal have udtalt sig meget anerkjennende om Fortællingerne."
 === Bøker ===
-*'''I Storm. Smaa Fortællinger og Skisser''' på L. E. Tvedtes forlag.<ref>Urd 1903</ref> (Digital versjon: [[https://www.nb.no/items/c060159d19740ac30b6038a43fd656c2?page=3&searchText="Fredrik Kittelsen"]])
+{{thumb|Som gutter er bokforside.JPG|Boka ''Som gutter er'' ble utgitt i 1905 på Jacob Dybwads forlag.}}
-*'''Klaus Dimling''' 1904. Utgitt av H. Aschehoug & Co. Omtale: "En Fortælling om nogle Venner, der skulde stelle alene hjemme. Bogen er meget fornøielig, og at følge de unge i alle deres Viderværdigheder og Skøierstreger vil more ikke bare deres jevnaldrende."<ref>Tvedestrandsposten 3/12/1904</ref>
+*''I Storm : smaa Fortællinger og Skisser'' på L. E. Tvedtes forlag. 1903. 154 sider.<ref>Urd 1903</ref> {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014051908017}}.
-*'''Som Gutter er''' 1905. Utgitt på Jacob Dybwads Forlag.
+*''Spræke fyre : fortellinger for store og smaa''. 1. saml. Eriksen 1903. 64 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021041348696}}.
+*''Klaus Dimling : en fortælling om nogle smaa venner der skulde stelle paa egen haand''. Utgitt av H. Aschehoug & Co. 1904. 103 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2022010526023}}.
+**Omtale: "En Fortælling om nogle Venner, der skulde stelle alene hjemme. Bogen er meget fornøielig, og at følge de unge i alle deres Viderværdigheder og Skøierstreger vil more ikke bare deres jevnaldrende."<ref>Tvedestrandsposten 3/12/1904</ref>
+**Boka ble trykket i flere opplag.
+*''Som Gutter er''. Utgitt på Jacob Dybwads forlag. 1905. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011070508016}}.
+*''Soldrøm : En fortælling for ungdom''. Tillegg til "Signal" 1906. 67 sider. [[https://www.nb.no/items/1fca94ca00c440d8ac5f7afb58fcf070?page=0&searchText=%22Fredrik%20Kittelsen%22]]
+*''De tre Venner : Fortælling for Børn.'' Utgitt i 1906 etter Kittelsens død av Chr. Erichsen som brukte psevdonymet '''Erich Bjørn'''. Boken hadde 14 tegninger og omslagsbilde av [[Louis Moe]]. 64 sider.
+*''Drenge : En samling Smaafortællinger''. Med 15 tegninger av [[Louis Moe]]. Utg 1908. 96 sider. 4. opplag 1926.
+*I 1919 blir en av hans bøker utgitt på islandsk.
 === Fortellinger og tekster ===
-*'''Da Ola Pilt og Lille-Søren feirede 17de Mai''' (med Billede af A. Bloch) i [[Børnetidende]] 17. mai 1902 <ref>Tvedestrandsposten 7/5/1902</ref>
+*I annonser for John Fredriksons forlags julehefte ''Jul'' for 1900 heter det at Fr. Kittelsen bidrar.<ref>Trondhjems adresseavis 16/10/1900</ref>
-*'''Kinastøvlerne''' i [[Elling Holst]]s "Julehilsen 1902".
+*I 1902 finner vi flere "brev" i [[Nordisk Tidende]] signert Fredrik Kittelsen.
-*'''Bent Bentsen, landhandler''' i [[Børnetidende]], julenummer 1902.
+*''I Livets Høst'' i [[Folkets Ven]]s julehefte 1902.
-*'''Ibsen i Grimstad''' i [[Husmoderen]] nr 27, 18. årgang (1904)
+*''Da Ola Pilt og Lille-Søren feirede 17de Mai'' (med Billede af A. Bloch) i [[Børnetidende]] 17. mai 1902 <ref>Tvedestrandsposten 7/5/1902</ref>
-*'''Løb for juletræet''' i [[Elling Holst]]s "Julehilsen 1904".
+*''Kinastøvlerne'' i [[Elling Holst]]s "Julehilsen 1902".
-*'''Eva''' i Urd
+*''Bent Bentsen, landhandler'' i [[Børnetidende]], julenummer 1902.
-*'''Tju-John''' i Urd 6/1904
+*''Trioen'' og ''Grete paa Lien'' i [[Børnetidende]] desember 1903.
-*Tekst i '''For Hus og Hjem''' nr 18 - 21. årgang (1906) <ref>Tvedestrandsposten 24/2/1906</ref>
+*''Farten til England''. Billede af Alfred Schmidt. Dikt av Fredrik Kittelsen. I [[Børnenes Julehilsen]], 13. årgang, 1903.
-*'''Sønderjydske Billeder''' i Urd 1906.
+*''Ibsen i Grimstad'' i [[Husmoderen]] nr 27, 18. årgang (1904)
+*''Løb for juletræet'' i [[Elling Holst]]s "Julehilsen 1904".
+*''Eva'' i Urd
+*''Tju-John'' i Urd 6/1904
+*I 1904 skrev han flere artikler i [[Vestlandske Tidende]] om [[Terje Vigen]]s liv.<ref>[[Joh. K. Bergwitz]]: "Grimstad 1800-1850 : som type paa norsk smaaby : med en indledning: Henrik Ibsens ophold i Grimstad 1844-1850", utg 1913</ref>
+*''Julefred'', i [[Børnenes Julehilsen]] 1905.
+*''Kampen om Julen'', i [[Børnenes Julehilsen]] 1905.
+*Tekst i ''For Hus og Hjem'' nr 18 - 21. årgang (1906) <ref>Tvedestrandsposten 24/2/1906</ref>
+*''Sønderjydske Billeder'' i Urd 1906.
 === Eksempler ===
@@ Linje 102: / Linje 162: @@
 == Minner ==
 <gallery>
+Fil:1904 Til Fredrik Kittelsen - Kjell Pedersens samling.jpg|1904: Brevkort til Fredrik Kittelsen (Kilde: Kjell Pedersens samling)
+Fil:19060323 Grimstadposten Minneord FK fra Magne.jpg|1906: [[Grimstadposten]] siterer minneord fra [[Barnebladet Magne]].<br>(Grimstadposten 23/3/1906)
 Fil:19301025 GAT Margrethe Kittelsen 87 år.jpg|1930: I 1930 fyller moren 87 år og omtales i Grimstad adressetidende. Hun mistet sin mann samme år som den eneste sønnen døde.
@@ Linje 113: / Linje 177: @@
 {{DEFAULTSORT:Kittelsen, Fredrik}}
+[[Kategori:Forfattere]]
+[[Kategori:Fødsler i 1884]]
+[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
+[[Kategori:Personer]]
+[[Kategori:Grimstad kommune]]
+{{F1}}
+{{bm}}