Fredrik Langes gate 9: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Fredrik Langes gate 9 (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:08

3 175 byte lagt til , 4 mars

m

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Fredrik Langes gate 9|Fredrik Langes gate 9a og b]]''' i [[Tromsø]] var to små forretningsgårder med leiligheter i 2. etg. De gamle gårdene forsvant i brannen 7. april 1948. I dag er nr. 9 del av en moderne forretningsgård.
+{{Thumb|Fr. Langes gt. 9 ed2017 (2).JPG|Omtrent midt på langsiden her lå Figenschaus forretning.|[[Einar Dahl]]|2017}}
+{{thumb|Fr. Langes gt. 9.jpg|Fredrik Langes gate 15, nr. 9 til høyre.|Ukjent.}}
+{{Thumb|Fr. Langes gt. 9 (2).jpg|Et flott bilde av Fr. Langes gate 9 og Figenschau Eftfs forretning ca. 1910/20.|Ukjent.}}
+{{Thumb|Fr. Langesgt 5-9 PWZ1925.jpg|På 1920/30-tallet drev A(dolfa) Johansen manufakturforretning i Figenschaus gamle lokaler.|Peter Wessel Zapffe|1920-årene}}
+{{Thumb|Fr. Langes gt. 9 SLS2014.jpg|Austad-bygget som ble reist etter den store bybrannen i 1948.|Stig-Lennart Sørensen. 2014.}}
+'''[[Fredrik Langes gate 9|Fredrik Langes gate 9a og b]]''' i [[Tromsø]] var to små forretningsgårder med leiligheter i 2. etasje. De gamle gårdene forsvant i brannen 7. april [[1948]], og i dag er nummer 9 del av en moderne forretningsgård.
+I likhet med sine naboer, Fr. Langes gt. 7 og 11, ble nr. 9 utskilt fra matr.nr. 181, med hovedsete i Fr. Langes gate 15. Nr. 9a hadde matr.nr. 181f og nr. 9b hadde matr.nr. 181c.
 == Schumacher & Clodius ==
-[[Didrik Cedorf Schumacher]] var født i Olderburg i 1798. Han kom til Tromsø tidlig på 1820-tallet og fikk borgerbrev i 1829. Fra 1830-38 drev han handel i kompaniskap med [[Heinrich Clodius]], født i Bremen i 1804, i ”[[Schumacher & Clodius]]”. De drev eksporthandel, bla. til Bremen, og noe skipsrederi. I 1838 sluttet Schumacher som kjøpmann og startet i stedet bakeri i gården nedenfor, [[Fredrik Langes gate 7|Fr. Langes gate 7]]. Han skal ha vært en vel ansett mann i byen og innvalgt i bystyret. Han døde i 1871.
+[[Didrik Cedorf Schumacher]] var født i [[Oldenburg]] i 1798. Han kom til Tromsø tidlig på 1820-tallet og fikk borgerbrev i 1829. Fra 1830-38 drev han handel i kompaniskap med [[Heinrich Clodius]], født i Bremen i 1804, i ”[[Schumacher & Clodius]]”. De drev eksporthandel, bla. til Bremen, og noe skipsrederi. I 1838 sluttet Schumacher som kjøpmann og startet i stedet bakeri i gården nedenfor, [[Fredrik Langes gate 7|Fr. Langes gate 7]]. Han skal ha vært en vel ansett mann i byen og innvalgt i bystyret. Han døde i 1871.
-Etter at kompaniskapet ble oppløst, bygde Clodius sitt eget hus med forretning i [[Fredrik Langes gate 15|Fr. Langes gate 15]], med brygge i [[Fredrik Langes gate 13|Fr. Langes gate 13]](?).
+Etter at kompaniskapet ble oppløst, bygde Clodius sitt eget hus med forretning i [[Fredrik Langes gate 15]], med brygge i [[Fredrik Langes gate 13]](?).
 == J.H. Henriksen ==
-[[Fil:Fr. Langes gt. 9.jpg||thumb]]
+[[Johan H. Henriksen]], f. 1840, kom fra Fredriksvern og skal ha ført skip for M.W. Holmboe & Søn før han i 1862 startet en liten krambodhandel her. I 1869 har forretningen vokst: « J. H. Henriksen, kjøpmann og agent. Husholdnings- og vinhandel. Agentur, kommissions- og inkassoforretning. Dampskibsekspedition. Eksport av tran, dun, fjær, multegrøt, o.f.v.». Henriksen slo seg opp i storsildårene og på 70-tallet overtok han [[Storgata 87 (Tromsø)|Storgata 87]]. familien bodde i [[Fredrik Langes gate 14]] i 1865, flyttet så til [[Vestregate 25 (Tromsø)|Vestregate 25]] (1875) før han bygde de storslåtte «Gyllenborg», [[Skolegata 38 (Tromsø)|Skolegata 38]]. Gikk første gang konkurs i 1878/79.
-[[Johan H. Henriksen]], f. 1840, kom fra Fredriksvern og skal ha ført skip for M.W. Holmboe & Søn før han i 1862 startet en liten krambodhandel her. I 1869 har forretningen vokst: « J. H. Henriksen, kjøpmann og agent. Husholdnings- og vinhandel. Agentur, kommissions- og inkassoforretning. Dampskibsekspedition. Eksport av tran, dun, fjær, multegrøt, o.f.v.». Henriksen slo seg opp i storsildårene og på 70-tallet overtok han [[Storgata 87 (Tromsø)|Storgata 87]]. familien bodde i [[Fredrik Langes gate 14|Fr. Langes gt. 14]] i 1865, flyttet så til [[Vestregate 25 (Tromsø)|Vestregt. 25]] (1875) før han bygde de storslåtte «Gyllenborg», [[Skolegata 38 (Tromsø)|Skolegt. 38]]. Gikk første gang konkurs i 1878/79.
+Skjøte fra H.D. Clodius til P.M. Hansen og E.I. Eriksen, 1871.
+Kontrakt mellom Anton Næss og Jakob Aas samt E.I. Eriksen ang. bebyggelse av grunnen mellom Fr. Langes gt. 7 og 9a., bl.a. i ildebrannstilfelle, 1982. – Erklæring om ikke bebyggelse av et stykke mot Sjøgt. 13 og 15, 1873.
+Oppmålings- og delingsforretning hvorved E.I. Eriksens andel fraskilles som Fr. Langes gt. 9a og P.M. Hansens beholder 9b, 1874.
+Kjøpmann Erik Jørgen Eriksen med kona Goro og fem barn, i 1875.
 == Paul Figenschau ==
 [[Paul Figenschau]] startet i 1864 manufaktur og kolonialhandel i [[Sjøgata 16 (Tromsø)|Sjøgata 16]]. Han overtok her etter Henriksen og spesialiserte seg snart på turisthandel i sommersesongen, i likhet med sin nabo Claus Andersen i nr. 8-10.
-Eid av Paul Figenschau i 1904, han døde i 1906. Etter som Figenschau var ugift ble forretningen overtatt av hans førstemann i forretningen, Haakon Johansen. Han drev den videre som ”Paul Figenschous Efterfølger”. Johansen bodde i [[Storgata 6 (Tromsø)|Storgata 6]] i 1910.
+Auksjonsskjøte til Paul Figenschou etter P.M. Hansen, 1883. Samme år overtok Figenschou 9a etter behandling i skifteretten av E.I. Eriksens bo.
+I 1885 i 9a: Kjøpmann Paul Hansen Figenschau med pleiesønnen Carl Johan Figenschau, husbestyrerinne Anna Stoltenberg og tjenestepiken Gunda Hansen.
+I 1885 i 9b: Kjøpmann Peder Martin Hansen med kona Maren Elisabeth, handelsbetjent Bernhard Hansen, sypike (i Jullie Sannems moteforr.) Elise Marie Hansen, Maren Marthine Hansen.
+Eid av Paul Figenschau i 1904, han døde i 1906. Ettersom Figenschau var ugift ble forretningen overtatt av hans førstemann i forretningen, Haakon Johansen. Han drev den videre som ”Paul Figenschous Efterfølger”. Johansen bodde i [[Storgata 6 (Tromsø)|Storgata 6]] i 1910.
+Skifteskjøte fra Paul Figenschous bo til Haakon Johansen, 1907.
+Erklæring fra H. Johansen, med samtykke fra magistrat, hvorved eiendommene slås sammen til Fr. Langes gate 9.
+== Fr. Langes gt. 9 ==
 Tannlege Niels Pedersen hadde praksis her i 1891-97. Da han døde ble han etterfulgt av Emil Vik.
-I 1910 oppgir folketellingen at dette er forretningslokale og vaaningshus, men ingen navn.
+I 1910 oppgir folketellingen at dette er forretningslokale og våningshus, men ingen navn.
-I 1916 oppgis [[Paul Figenschous Eftf]], ”spesialitet: isbjørnskinn” og at enken Cecilie Johannesen og montør Alexander Aug. m/kone Ragna Fredrikke Madison bor her.
+I 1916 holdt disse til her: [[Paul Figenschous Eftf]], ”spesialitet: isbjørnskinn”, enken Cecilie Johannesen samt montør Alexander Aug. og kona Ragna Fredrikke Madison.
-a/b var eid av P. Figenschaus eftf. i 1918.
+I 1929 avgir Tromsø namsrett en erklæring om at eiendommen er solgt på tvangsauksjon. - Auksjonsskjøte til Tromsø Handels- og Privatbank, 1929.
-I 1932 holder Figenschous Eftf, A(dolfa) Johansen A/S - manufaktur og sengeutstyr og Kolonialforretningen A/S til her. Adolfa Johansen var Haakon Johansens søsterdatter.  Tromsø Handel & Privatbank var nå eiere.
+I 1932 holdt Figenschous Eftf, A(dolfa) Johansen A/S - manufaktur og sengeutstyr og Kolonialforretningen A/S til her. Adolfa Johansen var Haakon Johansens søsterdatter.
+Skjøte fra Tromsø Handels- og Privatbank A/S i likvidasjon i off. adm. til I. Austad, 1934.
 == Wilh. Solhjell ==
-[[Tromsø tapet- og linoleumslager]], drevet av [[Wilh. Solhjell]], skal ha vært her i 1940. Solhjells store interesse for musikk- og kunstlivet var til glede for langt flere enn ham selv. I flere perioder var han dirigent for «[[Tromsø Mannsangforening]]». Solhjell var tidligere malermester, men var nå gått helt over til forretningsdrift. Solhjell drev innramming i tilknytning til tapet- og linoleumslageret.
+[[Tromsø tapet- og linoleumslager]], drevet av [[Wilh. Solhjell]], var her i 1940/1946. Solhjells store interesse for musikk- og kunstlivet var til glede for langt flere enn ham selv. I flere perioder var han dirigent for «[[Tromsø Mannsangforening]]». Solhjell var tidligere malermester, men var nå gått helt over til forretningsdrift. Solhjell drev innramming i tilknytning til tapet- og linoleumslageret.
 Eid av [[I. Austad A/S]] i 1946.
-Gikk med i brannen 7. april i 1948.
+A. Johansen A/S, (disp. Adolfa Johansen), manufaktur, sengeutstyr, snekker Konrad Storli, inspektør Willy Thormodsen, Troms Fiskarfylking (sekr. Georg Lorntzsen), (1946).
+I likhet med resten av kvartalet gikk huset med i brannen 7. april i 1948.
 == Austadbygget ==
-Da gjenoppbyggingen startet ble nr. 9 del av et større forretningsbygg som også omfattet Fr. Langes gt. 3, 5 og 13.
+Skjøte fra Ivar Austads dødsbo til Arne Clausen Austad, Ivar Austad og Thor Austad med 1/3 til hver, i nov. 1952.
-Av leietakerne kan nevnes: [[Forenede forsikring]] leide lokaler her fra 1973-83. Kom fra [[Storgata 26 (Tromsø)|Storgt. 26]] og flyttet til [[Storgata 92 (Tromsø)|Storgt. 92]]. I. Austad A/S, jernvarehus, (1977/86), rekl.kons. Christen Ringdal, Hanne Ringdal, (1977/82), Nasjonalhjelpens Fond for krigens ofre, Tromssekr., (1982/86), Tromsø trygdekontor, (1977/96), Universitetet i Tromsø, administrasjonen, (1977/86), Universitetsforlaget, (1977), fysioterapeut Einar Jaklin, (1986), Aune Forlag A/S, (1990), Tromsø lag av LHL, (1993/96), psykolog Reidun Thunes, (1996).
+Hjemmelsovergang til den under 1937 avdøde Ivar Austads arvinger: Arne Austad, Ellen Austad Kjøsnes, Ivar Austad, Anna Harriet Johannessen og Thor Austad, i des. 1952.
+Skjøte fra Ivar og Guri Austad til sine døtre Gro Wang, Guri Austad og Ellen Kjølmoen på 1/3 av eiendommen, i 1969.
+Arne Austad døde i 1971. - Skjøte fra hustruen Tordis Austad til Ellen og Arne Tinus Austad på 1/3 av eiendommen, i 1971.
+Da gjenoppbyggingen startet ble nr. 9 del av et større forretningsbygg som også omfattet Fredrik Langes gate 3, 5 og 13.
+Av leietakerne kan nevnes: [[Forenede forsikring]] leide lokaler her fra 1973-83. Kom fra [[Storgata 26 (Tromsø)|Storgata 26]] og flyttet til [[Storgata 92 (Tromsø)|Storgata 92]]. I. Austad A/S, jernvarehus, (1977/86), rekl.kons. Christen Ringdal, Hanne Ringdal, (1977/82), Nasjonalhjelpens Fond for krigens ofre, Tromssekr., (1982/86), Tromsø trygdekontor, (1977/96), Universitetet i Tromsø, administrasjonen, (1977/86), Universitetsforlaget, (1977), fysioterapeut Einar Jaklin, (1986), Aune Forlag A/S, (1990), Tromsø lag av LHL, (1993/96), psykolog Reidun Thunes, (1996).
+I løpet av 1970-/80-tallet ble eiendommen fordelt på medlemmer av Austadfamilien, i 1988 var det 14 hjemmelshavere til eiendommen.
-[[Svaneapoteket (Tromsø)|Svaneapoteket]] kom fra Sjøgt. 8 i 1984 og er der ennå, nå under navnet Vitusapoteket Svanen.
+[[Svaneapoteket (Tromsø)|Svaneapoteket]] kom fra [[Sjøgata 8 (Tromsø)|Sjøgt. 8]] i 1984 og er her ennå, nå under navnet Vitusapoteket Svanen. I 2012 flyttet de til nabolokalene som tidligere huset Wistex.
-Gammelt matr.nr. 9a/b= nytt nr.9.
+Smørtorget kafé, drevet av Tromsø Bymisjon m.fl. åpnet i 2013.
 == Kilder ==
+* Panteregister for Tromsø.
 * Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
 * Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
@@ Linje 52: / Linje 93: @@
 * Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
 * Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-.
+* Grunnbok for Tromsø 1940-90.
-[[Kategori:Bygninger i Tromsø kommune]]
+[[Kategori:Bygårder]]
+{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}}
+[[Kategori:Tromsø kommune]]