29 014
redigeringer
lenke til sønnesønnens memoarer og artig sitat
(organiserer) |
(lenke til sønnesønnens memoarer og artig sitat) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
<onlyinclude>I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene [[Fredrik Ursin]] og [[Gudbrand Bøhn]], og leste senere musikkteori hos [[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Johannes Haarklou]]. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i [[Musikforeningens orkester]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene [[Fredrik Ursin]] og [[Gudbrand Bøhn]], og leste senere musikkteori hos [[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Johannes Haarklou]]. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i [[Musikforeningens orkester]]. </onlyinclude> | ||
7. januar 1893 ble hun gift med lege Peder Ferdinand «Per» Waaler fra [[Gan]] i [[Fet]], som hadde vært privatpraktiserende lege og jernbanelege på Hamar fra 1891. De fikk fire barn: | 7. januar 1893 ble hun gift med lege Peder Ferdinand «Per» Waaler fra [[Gan]] i [[Fet]], som hadde vært privatpraktiserende lege og jernbanelege på Hamar fra 1891. Ekteparet Waaler var bosatt i [[Strandgata (Hamar)|Strandgata]] 35. De fikk fire barn, som alle ble høyt utdannede: professor i rettsmedisin Georg Waaler (1895–1983), professor i personalforvaltning Rolf Waaler (1898–2000), sosialøkonom Anne Margrethe Waaler (1900-1997) og professor i patologi og rettsmedisin Erik Waaler (1903–1997).<ref>Waaler 1918, side 82; Michelsen; Waaler 1998.</ref> | ||
==Musiker og dikter== | ==Musiker og dikter== | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
<onlyinclude>Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i [[Hamar stemmerettsforening]] de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass.</onlyinclude> | <onlyinclude>Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i [[Hamar stemmerettsforening]] de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass.</onlyinclude> | ||
Personlig var Waaler sterkt imot bruk av tobakk, noe sønnesønnen Bjarne Arentz Waaler (1925–2007) ble vitne til: | |||
{{sitat|I mine øyne var Beste høvding på Hamar, der hun blant annet kjempet sin konsekvente kamp mot tobakk og røking. Jeg opplevde at hun på slutten av en torvhandel, da selgeren trakk opp og tente en sigarett, utbrøt: - Hva, røker De? Av Dem kjøper jeg intet! - for så å snu ryggen til og forlate torvboden.<ref>Waaler 1998.</ref>}} | |||
==Se også== | ==Se også== | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Michelsen, Kari. [https://nbl.snl.no/Fredrikke_Waaler «Fredrikke Waaler»] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Michelsen, Kari. [https://nbl.snl.no/Fredrikke_Waaler «Fredrikke Waaler»] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Waaler, Bjarne Arentz. «Min farmor, Fredrikke Waaler» i Karin Nord Syverinsen, ''Gutten på triangelen''. Hamar, 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011022108023}}. | |||
* Waaler, Fredrikke. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}. | * Waaler, Fredrikke. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}. | ||
* Waaler, Fredrikke. ''Smuler: en liten brøk av 70 års mange pennestrøk''. Hamar, 1942. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061808192}}. | * Waaler, Fredrikke. ''Smuler: en liten brøk av 70 års mange pennestrøk''. Hamar, 1942. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061808192}}. | ||