Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
+kart
m (lenkeretting) |
(+kart) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== 1670-1740: Festningen forsterkes og bygges ut == | == 1670-1740: Festningen forsterkes og bygges ut == | ||
{{Fredrikstad festning.jpg}} | |||
Utover 1670- og 1680-årene ble det i tillegg til hovedfestningen oppført fem såkalte fremskutte verk som ytterligere skulle forsterke festningen: fortene [[Isegran fort|Isegran]], [[Kongsten fort|Kongsten]], [[Cicignon fort|Cicignon]], [[Akerøy fort|Akerøy]]. På slutten av 1700-tallet ble også [[Huth fort|Huth]] ved utløpet av Vesterelva oppført. | Utover 1670- og 1680-årene ble det i tillegg til hovedfestningen oppført fem såkalte fremskutte verk som ytterligere skulle forsterke festningen: fortene [[Isegran fort|Isegran]], [[Kongsten fort|Kongsten]], [[Cicignon fort|Cicignon]], [[Akerøy fort|Akerøy]]. På slutten av 1700-tallet ble også [[Huth fort|Huth]] ved utløpet av Vesterelva oppført. | ||
Store utvidelser av festningen ble planlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble vedtatt å anlegge en ny hovedvoll som skulle innlemme [[Kongsten fort]] i hovedfestningen. Byggingen av et par [[bastion]]er og et [[ravelin]] nord for [[Vollgrav|vollgraven]] ble påbegynt, men arbeidet ble stoppet etter et par sesonger. Det var ikke penger til dette store prosjektet. Det ble derfor kun gjort mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med [[napoleonskrigene]] ble et par mindre kanonbatterier oppført, [[Fastings batteri]] på Kråkerøy og [[Slevik batteri]] i [[Onsøy]]. | Store utvidelser av festningen ble planlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble vedtatt å anlegge en ny hovedvoll som skulle innlemme [[Kongsten fort]] i hovedfestningen. Byggingen av et par [[bastion]]er og et [[ravelin]] nord for [[Vollgrav|vollgraven]] ble påbegynt, men arbeidet ble stoppet etter et par sesonger. Det var ikke penger til dette store prosjektet. Det ble derfor kun gjort mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med [[napoleonskrigene]] ble et par mindre kanonbatterier oppført, [[Fastings batteri]] på Kråkerøy og [[Slevik batteri]] i [[Onsøy]]. | ||
Fredrikstad festning spilte en viktig rolle som depotfestning for hæren og til beskyttelse av flåten. I 1716 hadde [[Peter Wessel|Tordenskiold]] sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten under [[Den store nordiske krig]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var Fredrikstad hoveddepotet for hæren, og det var her man samlet hæren før innmarsjen i Sverige. Noen år senere, under [[napoleonskrigene]], spilte Fredrikstad festning igjen en viktig rolle som sentralt depot og forsyningsbase for felthæren som lå ved grensen. | Fredrikstad festning spilte en viktig rolle som depotfestning for hæren og til beskyttelse av flåten. I 1716 hadde [[Peter Wessel|Tordenskiold]] sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten under [[Den store nordiske krig]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var Fredrikstad hoveddepotet for hæren, og det var her man samlet hæren før innmarsjen i Sverige. Noen år senere, under [[napoleonskrigene]], spilte Fredrikstad festning igjen en viktig rolle som sentralt depot og forsyningsbase for felthæren som lå ved grensen. | ||
== 1814: Festningen i kamp == | == 1814: Festningen i kamp == | ||