Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m (→1670-1740: Festningen forsterkes og bygges ut: flytter illustrasjon opp) |
m (→Galleri) |
||
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Fredrikstad festning omfatter først og fremst hovedfestningen, selve «festningsbyen», det opprinnelige Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Den er oppført etter det såkalte gammelnederlandske besfestningssystemet, med lave jordvoller og en bred vanngrav eller [[vollgrav]]. Det var godt tilpasset et flatt terreng slik som her ved utløpet av elva [[Glomma]]. Hovedfestningen består av tre [[bastion|helbastioner]] og to halvbastioner mot elven og en bred vollgrav. Hovedvollen rundt byen ble hovedsakelig oppført i årene 1663-1666, under ledelse av generalkvartermester [[Willem Coucheron]], mens den ledende arkitekten bak de fremskutte fortene var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]]. | Fredrikstad festning omfatter først og fremst hovedfestningen, selve «festningsbyen», det opprinnelige Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Den er oppført etter det såkalte gammelnederlandske besfestningssystemet, med lave jordvoller og en bred vanngrav eller [[vollgrav]]. Det var godt tilpasset et flatt terreng slik som her ved utløpet av elva [[Glomma]]. Hovedfestningen består av tre [[bastion|helbastioner]] og to halvbastioner mot elven og en bred vollgrav. Hovedvollen rundt byen ble hovedsakelig oppført i årene 1663-1666, under ledelse av generalkvartermester [[Willem Coucheron]], mens den ledende arkitekten bak de fremskutte fortene var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]]. | ||
== 1670-1740: Festningen forsterkes og bygges ut == | |||
{{Fredrikstad festning.jpg}} | {{Fredrikstad festning.jpg}} | ||
Utover 1670- og 1680-årene ble det i tillegg til hovedfestningen oppført fem såkalte fremskutte verk som ytterligere skulle forsterke festningen: fortene [[Isegran fort|Isegran]], [[Kongsten fort|Kongsten]], [[Cicignon fort|Cicignon]], [[Akerøy fort|Akerøy]]. På slutten av 1700-tallet ble også [[Huth fort|Huth]] ved utløpet av Vesterelva oppført. | Utover 1670- og 1680-årene ble det i tillegg til hovedfestningen oppført fem såkalte fremskutte verk som ytterligere skulle forsterke festningen: fortene [[Isegran fort|Isegran]], [[Kongsten fort|Kongsten]], [[Cicignon fort|Cicignon]], [[Akerøy fort|Akerøy]]. På slutten av 1700-tallet ble også [[Huth fort|Huth]] ved utløpet av Vesterelva oppført. | ||
Store utvidelser av festningen ble planlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble vedtatt å anlegge en ny hovedvoll som skulle innlemme [[Kongsten fort]] i hovedfestningen. Byggingen av et par [[bastion]]er og et [[ravelin]] nord for [[Vollgrav|vollgraven]] ble påbegynt, men arbeidet ble stoppet etter et par sesonger. Det var ikke penger til dette store prosjektet. Det ble derfor kun gjort mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med [[napoleonskrigene]] ble et par mindre kanonbatterier oppført, [[Fastings batteri]] på Kråkerøy og [[Slevik batteri]] i [[Onsøy]]. | Store utvidelser av festningen ble planlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble vedtatt å anlegge en ny hovedvoll som skulle innlemme [[Kongsten fort]] i hovedfestningen. Byggingen av et par [[bastion]]er og et [[ravelin]] nord for [[Vollgrav|vollgraven]] ble påbegynt, men arbeidet ble stoppet etter et par sesonger. Det var ikke penger til dette store prosjektet. Det ble derfor kun gjort mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med [[napoleonskrigene]] ble et par mindre kanonbatterier oppført, [[Fastings batteri]] på Kråkerøy og [[Slevik batteri]] i [[Onsøy]]. | ||
Linje 49: | Linje 49: | ||
Fredrikstad festnings første kongelig utnevnte kommandant, oberstløytnant [[Johan Eberhard Speckhan]], ble utnevnt [[6. januar]] [[1662]].<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet i Fredrikstad|slaveriet]] under kommandanten. I tillegg lå alle festningens fort og fremskutte verk under festningskommandantens kommando. | Fredrikstad festnings første kongelig utnevnte kommandant, oberstløytnant [[Johan Eberhard Speckhan]], ble utnevnt [[6. januar]] [[1662]].<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet i Fredrikstad|slaveriet]] under kommandanten. I tillegg lå alle festningens fort og fremskutte verk under festningskommandantens kommando. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Carta over Friderichstad med dens Situation saaledes som den efter - no-nb krt 00895.jpg|Kart som viser anleggene rundt 1748. {{byline|Nasjonalbiblioteket}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur og referanser== | ==Litteratur og referanser== | ||
Linje 56: | Linje 61: | ||
*[http://www.fredrikstad.kommune.no/museet/default.asp?fid=1006 Fredrikstad Museum] | *[http://www.fredrikstad.kommune.no/museet/default.asp?fid=1006 Fredrikstad Museum] | ||
=== | ===Referanser=== | ||
<references /> | <references /> | ||