4
redigeringer
m
→Creetzensten
m (→Creetzensten) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en [[bygdeborg]] der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg. | Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en [[bygdeborg]] der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg. | ||
De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da [[Hannibal Sehested]] så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. Høsten [[1644]] ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et [[palisadeverk]] mot sørsiden. Tidlig i [[1645]] ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et [[blokkhus]] og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten | De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da [[Hannibal Sehested]] så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. Høsten [[1644]] ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et [[palisadeverk]] mot sørsiden. Tidlig i [[1645]] ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et [[blokkhus]] og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten og lå der [[Klokketårnet (Fredriksten)|Klokketårnet]] nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant [[Bendix Creetz]]. | ||
Ettersom krigen sluttet i [[1646]] ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge [[Båhuslen]] var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut [[1. juli]] [[1657]] skulle endre på dette. Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og [[Frederik III]]s eneste utvei var å akseptere [[freden i Roskilde]] den [[26. februar]] [[1658]]. Dermed gikk både Båhuslen og [[Trondhjems len]] tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til [[Iddefjorden]]. | Ettersom krigen sluttet i [[1646]] ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge [[Båhuslen]] var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut [[1. juli]] [[1657]] skulle endre på dette. Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og [[Frederik III]]s eneste utvei var å akseptere [[freden i Roskilde]] den [[26. februar]] [[1658]]. Dermed gikk både Båhuslen og [[Trondhjems len]] tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til [[Iddefjorden]]. | ||