4
redigeringer
Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Utvidelse av festningen
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en [[bygdeborg]] der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg. | Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en [[bygdeborg]] der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg. | ||
De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da [[Hannibal Sehested]] så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. Høsten [[1644]] ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et [[palisadeverk]] mot sørsiden. Tidlig i [[1645]] ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et [[blokkhus]] og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten | De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da [[Hannibal Sehested]] så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. Høsten [[1644]] ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et [[palisadeverk]] mot sørsiden. Tidlig i [[1645]] ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et [[blokkhus]] og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten og lå der [[Klokketårnet (Fredriksten)|Klokketårnet]] nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant [[Bendix Creetz]]. | ||
Ettersom krigen sluttet i [[1646]] ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge [[Båhuslen]] var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut [[1. juli]] [[1657]] skulle endre på dette. Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og [[Frederik III]]s eneste utvei var å akseptere [[freden i Roskilde]] den [[26. februar]] [[1658]]. Dermed gikk både Båhuslen og [[Trondhjems len]] tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til [[Iddefjorden]]. | Ettersom krigen sluttet i [[1646]] ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge [[Båhuslen]] var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut [[1. juli]] [[1657]] skulle endre på dette. Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og [[Frederik III]]s eneste utvei var å akseptere [[freden i Roskilde]] den [[26. februar]] [[1658]]. Dermed gikk både Båhuslen og [[Trondhjems len]] tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til [[Iddefjorden]]. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Den neste krigen brøt raskt ut. Under [[Bjelkefeiden]] ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor [[Harald Stake]] ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. [[15. september]] slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet [[«St Peder»]] opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly. Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den [[16. september]] rykket Stake frem til Risum, der [[Overberget fort|Overberget]] nå ligger. Tolleren [[Mathias Bjørn]] var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra [[Smaalenske Regiment]] i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap. | Den neste krigen brøt raskt ut. Under [[Bjelkefeiden]] ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor [[Harald Stake]] ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. [[15. september]] slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet [[«St Peder»]] opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly. Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den [[16. september]] rykket Stake frem til Risum, der [[Overberget fort|Overberget]] nå ligger. Tolleren [[Mathias Bjørn]] var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra [[Smaalenske Regiment]] i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap. | ||
Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under [[Jørgen Bjelke]] krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med [[Tønne Huitfeldt]] og [[ | Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under [[Jørgen Bjelke]] krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med [[Tønne Huitfeldt]] og [[Peder Olsen Nordmand]] i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en [[skanse]] på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær. | ||
===Andre angrep=== | ===Andre angrep=== | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
===Utvidelse av festningen=== | ===Utvidelse av festningen=== | ||
Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt | Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den. | ||
[[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der [[Overdragen]] nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var [[utenverk]]er. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der [[Lunette|Lynetten]] nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der [[Prins Georgs bastion (Fredriksten)|Prins Georgs bastion]] ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles [[Overberget fort|Overberget]]. | [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der [[Overdragen]] nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var [[utenverk]]er. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der [[Lunette|Lynetten]] nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der [[Prins Georgs bastion (Fredriksten)|Prins Georgs bastion]] ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles [[Overberget fort|Overberget]]. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
{{utdypende artikkel|Beleiringen av Halden 1660}} | {{utdypende artikkel|Beleiringen av Halden 1660}} | ||
Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar [[1660]]. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[Beleiringen av Halden 1660|beleiret festningen]] i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen | Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar [[1660]]. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[Beleiringen av Halden 1660|beleiret festningen]] i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Nordmand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. Etter at kampene hadde rast noen timer begynte beleiringen. | ||
Byen og festningen ble i lang tid utsatt for kraftig artilleriild. Omkring 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller ramte ladestedet i løpet av tiden beleiringen varte. De norske tapene av liv var små, men de økonomiske tapene var betydelig, ikke minst fordi svenskene brant en rekke gårder og alle sagene i Tistedalen da de trakk seg tilbake. Beleiringen endte den [[21. februar]], da Kagg bestemte seg for å trekke styrkene tilbake før isen på [[Iddefjorden]] ble usikker. På vei mot fjorden mottok han bud om at kong Karl X Gustav var død, noe som medførte at krigen endte. | Byen og festningen ble i lang tid utsatt for kraftig artilleriild. Omkring 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller ramte ladestedet i løpet av tiden beleiringen varte. De norske tapene av liv var små, men de økonomiske tapene var betydelig, ikke minst fordi svenskene brant en rekke gårder og alle sagene i Tistedalen da de trakk seg tilbake. Beleiringen endte den [[21. februar]], da Kagg bestemte seg for å trekke styrkene tilbake før isen på [[Iddefjorden]] ble usikker. På vei mot fjorden mottok han bud om at kong Karl X Gustav var død, noe som medførte at krigen endte. | ||
| Linje 77: | Linje 77: | ||
{{utdypende artikkel|Karl XIIs død}} | {{utdypende artikkel|Karl XIIs død}} | ||
I [[1718]] var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet [[Gyldenløve | I [[1718]] var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet [[Gyldenløve fort|Gyldenløve]] ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag [[11. desember]] var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde [[Barthold Nicolai Landsberg]] en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke. | ||
Karl XII inspiserte løpegravene på kvelden. Ingeniør Maigret kunne fortelle at om åtte dager var festningen under svensk kontroll, men kongen var mer usikker. Den norske ildgivningen ble mer intensit, og lyskuler ble sendt ut for å kunne se svenskene bedre. Ved åttetiden på kvelden gikk Karl XII frem til den forreste løpegraven. Til tross for advarsler fra Maigret krøn han opp på brystvernskråningen for å se på gravearbeidene. Han lå der lenge, inntil klokken 21.15. Da rykket det til i ham, og hodet falt tilbake. Et skudd hadde truffet krigerkongen på venstre side av hodet og drepte ham momentant. | Karl XII inspiserte løpegravene på kvelden. Ingeniør Maigret kunne fortelle at om åtte dager var festningen under svensk kontroll, men kongen var mer usikker. Den norske ildgivningen ble mer intensit, og lyskuler ble sendt ut for å kunne se svenskene bedre. Ved åttetiden på kvelden gikk Karl XII frem til den forreste løpegraven. Til tross for advarsler fra Maigret krøn han opp på brystvernskråningen for å se på gravearbeidene. Han lå der lenge, inntil klokken 21.15. Da rykket det til i ham, og hodet falt tilbake. Et skudd hadde truffet krigerkongen på venstre side av hodet og drepte ham momentant. | ||
| Linje 96: | Linje 96: | ||
{{utdypende artikkel|Slaveriet på Fredriksten}} | {{utdypende artikkel|Slaveriet på Fredriksten}} | ||
[[Slaveri]]et på Fredriksten ble | [[Slaveri]]et på Fredriksten ble opprettet rundt år 1740. Den første skriftlige kilden som nevner det er fra [[1739]]. Det ble stort, det neste største i landet etter [[slaveriet på Akershus]]. Det var til enhver tid omkring 200 innsatte. Fangene hadde begått ulike kriminelle handlinger, mange av dem handlinger som i senere tider blir regnet som mindre forseelser – de alvorligste forbrytelsene var det [[dødsstraff]] for. | ||
Slavene bodde i fire store rom i [[Østre kurtine på Fredriksten|Østre kurtine]], der man nå finner [[Haldens Minders museum]]. Noen satt også i vaktstuen i [[Østre ravelin]], og andre igjen i Prins Georgs bastion. I [[1839]] ble sistnevnte rom erklært usunne og man kunne ikke lenger bruke dem til fanger. Fangene jobbet enten på festningen eller nede i byen. Private kunne leie dem for omkring 40 øre dagen pluss 50 øre til en vokter som kunne passe opptil åtte fanger. Byens myndigheter kunne leie dem til en langt lavere pris. En del håndverkere var negative til bruken av slaver, fordi de ble utkonkurrert av de lave prisene, og det var opptøyer på grunn av dette flere ganger. Når fangene arbeidet ute gikk de i jern. På festningen kunne de bli utsatt for brutale tilleggsstraffer, som [[kakstryking]] og krumslutning, det vil si å bli lagt i jern som bøyde kroppen i en smertefull posisjon. Livstidsfangene ble også [[brennemerking|brennemerket]] i pannen eller på kinnet. | Slavene bodde i fire store rom i [[Østre kurtine på Fredriksten|Østre kurtine]], der man nå finner [[Haldens Minders museum]]. Noen satt også i vaktstuen i [[Østre ravelin]], og andre igjen i Prins Georgs bastion. I [[1839]] ble sistnevnte rom erklært usunne og man kunne ikke lenger bruke dem til fanger. Fangene jobbet enten på festningen eller nede i byen. Private kunne leie dem for omkring 40 øre dagen pluss 50 øre til en vokter som kunne passe opptil åtte fanger. Byens myndigheter kunne leie dem til en langt lavere pris. En del håndverkere var negative til bruken av slaver, fordi de ble utkonkurrert av de lave prisene, og det var opptøyer på grunn av dette flere ganger. Når fangene arbeidet ute gikk de i jern. På festningen kunne de bli utsatt for brutale tilleggsstraffer, som [[kakstryking]] og krumslutning, det vil si å bli lagt i jern som bøyde kroppen i en smertefull posisjon. Livstidsfangene ble også [[brennemerking|brennemerket]] i pannen eller på kinnet. | ||