4
redigeringer
Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Utvidelse av festningen
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en [[bygdeborg]] der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg. | Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en [[bygdeborg]] der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg. | ||
De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da [[Hannibal Sehested]] så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. Høsten [[1644]] ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et [[palisadeverk]] mot sørsiden. Tidlig i [[1645]] ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et [[blokkhus]] og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten | De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da [[Hannibal Sehested]] så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. Høsten [[1644]] ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et [[palisadeverk]] mot sørsiden. Tidlig i [[1645]] ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et [[blokkhus]] og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten og lå der [[Klokketårnet (Fredriksten)|Klokketårnet]] nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant [[Bendix Creetz]]. | ||
Ettersom krigen sluttet i [[1646]] ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge [[Båhuslen]] var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut [[1. juli]] [[1657]] skulle endre på dette. Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og [[Frederik III]]s eneste utvei var å akseptere [[freden i Roskilde]] den [[26. februar]] [[1658]]. Dermed gikk både Båhuslen og [[Trondhjems len]] tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til [[Iddefjorden]]. | Ettersom krigen sluttet i [[1646]] ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge [[Båhuslen]] var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut [[1. juli]] [[1657]] skulle endre på dette. Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og [[Frederik III]]s eneste utvei var å akseptere [[freden i Roskilde]] den [[26. februar]] [[1658]]. Dermed gikk både Båhuslen og [[Trondhjems len]] tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til [[Iddefjorden]]. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
===Utvidelse av festningen=== | ===Utvidelse av festningen=== | ||
Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt | Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den. | ||
[[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der [[Overdragen]] nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var [[utenverk]]er. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der [[Lunette|Lynetten]] nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der [[Prins Georgs bastion (Fredriksten)|Prins Georgs bastion]] ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles [[Overberget fort|Overberget]]. | [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der [[Overdragen]] nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var [[utenverk]]er. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der [[Lunette|Lynetten]] nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der [[Prins Georgs bastion (Fredriksten)|Prins Georgs bastion]] ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles [[Overberget fort|Overberget]]. | ||
| Linje 96: | Linje 96: | ||
{{utdypende artikkel|Slaveriet på Fredriksten}} | {{utdypende artikkel|Slaveriet på Fredriksten}} | ||
[[Slaveri]]et på Fredriksten ble | [[Slaveri]]et på Fredriksten ble opprettet rundt år 1740. Den første skriftlige kilden som nevner det er fra [[1739]]. Det ble stort, det neste største i landet etter [[slaveriet på Akershus]]. Det var til enhver tid omkring 200 innsatte. Fangene hadde begått ulike kriminelle handlinger, mange av dem handlinger som i senere tider blir regnet som mindre forseelser – de alvorligste forbrytelsene var det [[dødsstraff]] for. | ||
Slavene bodde i fire store rom i [[Østre kurtine på Fredriksten|Østre kurtine]], der man nå finner [[Haldens Minders museum]]. Noen satt også i vaktstuen i [[Østre ravelin]], og andre igjen i Prins Georgs bastion. I [[1839]] ble sistnevnte rom erklært usunne og man kunne ikke lenger bruke dem til fanger. Fangene jobbet enten på festningen eller nede i byen. Private kunne leie dem for omkring 40 øre dagen pluss 50 øre til en vokter som kunne passe opptil åtte fanger. Byens myndigheter kunne leie dem til en langt lavere pris. En del håndverkere var negative til bruken av slaver, fordi de ble utkonkurrert av de lave prisene, og det var opptøyer på grunn av dette flere ganger. Når fangene arbeidet ute gikk de i jern. På festningen kunne de bli utsatt for brutale tilleggsstraffer, som [[kakstryking]] og krumslutning, det vil si å bli lagt i jern som bøyde kroppen i en smertefull posisjon. Livstidsfangene ble også [[brennemerking|brennemerket]] i pannen eller på kinnet. | Slavene bodde i fire store rom i [[Østre kurtine på Fredriksten|Østre kurtine]], der man nå finner [[Haldens Minders museum]]. Noen satt også i vaktstuen i [[Østre ravelin]], og andre igjen i Prins Georgs bastion. I [[1839]] ble sistnevnte rom erklært usunne og man kunne ikke lenger bruke dem til fanger. Fangene jobbet enten på festningen eller nede i byen. Private kunne leie dem for omkring 40 øre dagen pluss 50 øre til en vokter som kunne passe opptil åtte fanger. Byens myndigheter kunne leie dem til en langt lavere pris. En del håndverkere var negative til bruken av slaver, fordi de ble utkonkurrert av de lave prisene, og det var opptøyer på grunn av dette flere ganger. Når fangene arbeidet ute gikk de i jern. På festningen kunne de bli utsatt for brutale tilleggsstraffer, som [[kakstryking]] og krumslutning, det vil si å bli lagt i jern som bøyde kroppen i en smertefull posisjon. Livstidsfangene ble også [[brennemerking|brennemerket]] i pannen eller på kinnet. | ||