Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Fredriksten festning sett fra havnen.jpg|thumb|Fredriksten festning i Halden, sett fra havnen. {{byline|Ulf Larsen}}]]

<onlyinclude>[[Bilde:Fredriksten festning01.jpg|thumb|Fredriksten festning {{byline|Ulf Larsen}}]] '''[[Fredriksten festning|Fredriksten]]''' er en [[festning]] i [[Halden]] (byen het ''Fredrikshald'' fra [[1665]] til [[1928]]). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med [[Hannibalfeiden]]. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i [[1661]] og er oppkalt etter den dansk-norske kongen [[Frederik III]] ([[1609]]-[[1670]]). Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området [[Bohuslen]] ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av [[Båhus festning]] til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] falt ved festningen den [[11. desember]] [[1718]] under den svenske beleiringen.</onlyinclude>

 

[[Bilde:Fredriksten Klokketaarnet.jpg|thumb|Det første blokkhuset lå der Klokketårnet står i dag]]

De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da [[Hannibal Sehested]] så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. Høsten [[1644]] ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et [[palisadeverk]] mot sørsiden. Tidlig i [[1645]] ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et [[blokkhus]] og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten, og lå der [[Klokketårnet (Fredriksten)|Klokketårnet]] nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant [[Bendix Creetz]].  

Den neste krigen brøt raskt ut. Under [[Bjelkefeiden]] ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor [[Harald Stake]] ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. [[15. september]] slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet [[«St Peder»]] opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly. Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den [[16. september]] rykket Stake frem til Risum, der [[Overberget (Fredriksten)|Overberget]] nå ligger. Tolleren [[Mathias Bjørn]] var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra [[Smaalenske Regiment]] i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap.

Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under [[Jørgen Bjelke]] krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med [[Tønne Huitfeldt]] og [[Pedre Olsen Nordmand]] i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en [[skanse]] på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær.  

Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar&ndash;mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhso og anlagt flere skanser og batterier. [[Braadlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.  

[[Borgerskansen]] er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der [[Overdragen]] nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var [[utenverk]]er. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der [[Lynetten]] nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der [[Prins Georgs bastion (Fredriksten)|Prins Georgs bastion]] ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles [[Overberget (Fredriksten)|Overberget]].

Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar [[1660]]. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[Beleiringen av Halden 1660|beleiret festningen]] i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Normand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. Etter at kampene hadde rast noen timer begynte beleiringen.  

[[Bilde:Fredriksten Stortaarnet.jpg|thumb|Stortårnet ble reist i 1682]]

Festningen ble tegnet av [[Willem Coucheron]]. Frontene på den nye festningen skulle ligge mer eller mindre parallelt på to bergrygger, slik at det ble dannet en beskyttet borggård mellom dem. I øst og vest skulle man stenge av med [[ringmur|kurtiner]]. I vest måtte den legges lenger ned i skråningen enn man hadde planlagt, fordi man da fikk en brønn innenfor muren. [[Citadell]]et fikk en femkantet plan slik det skulle ha, men tilpasningene til det vanskelige terrenget førte til at den avviker fra den opprinnelige planen.

Murene ble bygget ved at gråstein ble brukt til et indre og et ytre murskall. Mellom disse ble det fylt med mindre stein og kalk. Bøndene i Idd og [[Marker]] leverte det meste av steinen, og på det meste ble det levert 1200&nash;1300 lass i året. Kalkstein til hjørner og porter ble hentet fra [[Kommersøya]] utenfor [[Holmestrand]]. I [[1664]] og [[1665]] var opptil 400 mann i arbeid på festningen, mens det i [[1667]] ikke var mer enn omkring seksti mann. I [[1671]] var den første byggeperioden over. Den indre utbyggingen var da langt fra fullført, og man anla midlertidige kanonstillinger for å få plass til tolv kobberkanonen, tolv jernkanoner og en morter. Kommandantboligen ble reist i [[1665]]. Den skulle egentlig ha vært et standsmessig hus, men Tønne Huitfeldt måtte nøye seg med en enkelt trehus.  

Mens [[Gyldenløvefeiden]] krevde ressurser i årene [[1675]]&ndash;[[1679]] ble det gjort lite på festningen. Peder Olsen Normand ledet en utbedring av Borgerskansen. I februar [[1682]] begynte så neste byggeperiode. Stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] og feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] stod bak dette. De erstattet de midlertidige kanonstillingene med permanente, og brystvern av tre ble erstattet med nye av torv. En del fjell ble sprengt vekk for å få bedre sikt og videre skytevinkler slik at stormangrep lettere kunne stoppes. Overdragen ble ferdigstilt, Prinsens bastion videreutviklet, [[Overkongen]] ombygget, man begynte med ombyggingen av [[Underkongen]], kurtinene ble utbedret, Dronningens bastion med et stort kruttårn og Prins Georgs bastin med et mindre ble reist, og det ble laget hvelvinger for bakeri og bryggerhus. Det ble også gjort mye med utenverkene: [[Stortårnet]] fra 1682, [[Donjonen]] og [[Gyldenløves tårn]] fra 1683, et batteri i Borgerskansen og [[De Tettauske Verker]]. I [[1701]] endte denne byggeperioden. På det tidspunkt hadde festningen hele 110 kanoner og åtte [[morter|fyrmørsere]].

I 1701 tiltrådte [[Peter Jacob Wilster|P.J. Wilster]] som sjef for [[Fortifikasjonsetaten]], mens [[Joachim Friderich von Arentzwald]] ble festningskommandant. De to var skjønt enige om at det måtte lafes en plan for videre utvikling av Fredriksten. Det ble oppnevnt en kommisjon, og i [[1704]] kom et forslag om utbygginger til en kostnad av 150&ndash;000 [[riksdaler]]. Slike summer var det ikke aktuelt å bevilge, men man fikk en del midler og fra [[1705]] til [[1709]] ble en del prosjekter gjennomført. [[Enveloppen]] ble bygget ut mellom [[Østre Ravelin]] og Donjonen, og det ble oppført en ny mur innenfor Langelinje. Det var også en del mindre arbeider og en styrking av murene mot nord.

 

I [[1718]] var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet [[Gyldenløve (Fredriksten)|Gyldenløve]] ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag [[11. desember]] var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde [[Barthold Nicolai Landsberg]] en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke.

[[Fredrik av Hessen-Kassel]], som var kongens svoger, tok kommandoen over de svenske styrkene. Krigskassen ble delt mellom generalene, og dagen etter kongens død ble beleiringen hevet og svenskene trakk seg ut av Norge. I Østfold gikk tilbaketrekkingen greit; verre var det i Midt-Norge der Armfeldts styrker kom ut for snøstorm i Tydalsfjellene.  

[[Bilde:Fredriksten Overberget.jpg|thumb|Overberget sett fra festningen]]

[[Slaveri]]et på Fredriksten ble antagelig opprettet rundt år 1700. Den første skriftlige kilden som nevner det er fra [[1739]]. Det ble stort, det neste største i landet etter [[slaveriet på Akershus]]. Det var til enhver tid omkring 200 innsatte. Fangene hadde begått ulike kriminelle handlinger, mange av dem handlinger som i senere tider blir regnet som mindre forseelser &ndash; de alvorligste forbrytelsene var det [[dødsstraff]] for.  

Slavene bodde i fire store rom i [[Østre kurtine]], der man nå finner [[Haldens Minders museum]]. Noen satt også i vaktstuen i [[Østre ravelin]], og andre igjen i Prins Georgs bastion. I [[1839]] ble sistnevnte rom erklært usunne og man kunne ikke lenger bruke dem til fanger. Fangene jobbet enten på festningen eller nede i byen. Private kunne leie dem for omkring 40 øre dagen pluss 50 øre til en vokter som kunne passe opptil åtte fanger. Byens myndigheter kunne leie dem til en langt lavere pris. En del håndverkere var negative til bruken av slaver, fordi de ble utkonkurrert av de lave prisene, og det var opptøyer på grunn av dette flere ganger. Når fangene arbeidet ute gikk de i jern. På festningen kunne de bli utsatt for brutale tilleggsstraffer, som [[kakstryking]] og krumslutning, det vil si å bli lagt i jern som bøyde kroppen i en smertefull posisjon. Livstidsfangene ble også [[brennemerking|brennemerket]] i pannen eller på kinnet.  

Slaveriet ble nedlagt i [[1845]]. Det var da bare syv fanger der, som ble overført til [[slaveriet i Fredrikstad]].  

 

[[Bilde:Fredriksten nordre kurtine.jpg|thumb|Prins Christians bastion og Nordre kurtine. Et kruttlager eksploderte på bastionen 13. august 1814.]]

Den verste dagen under beleiringen var [[13. august]], da et nytt svensk batteri i Rød-Glenne-området åpnet ild sammen med andre batteriet. Festningen besvarte med ild fra syv batterier. Et kruttlager eksploderte på Prins Christians bastion; bare en ble drept men mange ble sårtet og hele klippen ristet. Mange av de svenske kulene nådde ikke frem, og falt ned i byen. Tre bomber traff kirken, og en av dem gikk rett gjennom orgelet. Natten til [[15. august]] rykket svenske oppklaringsstyrker frem mot festningen fra Iddesiden, men forsvarerne så dem og slo tilbake forsøket. Bombardementet fortsatte gjennom dagen, inntil man på kvelden hørte svenske hurrarop. Royal Suédois hadde kommet frem, og skulle brukes til storming av festningen. Nordmennene venter et voldsomt angrep, men halv tolv på kvelden kom i stedet en svensk parlamentær. Det viste seg å være baron Stjernkrona og kammerherre Brock som hadde kommet, og de brakte med seg bud om [[Mossekonvensjonen]] &ndash; krigen var over.

 

Den [[18. juni]] [[1826]] brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning [[Josefine av Sverige|Josefines]] førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen.

[[Bilde:Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|thumb|Halden med festningen omkring 1890 {{byline|Axel Lindahl}}]]

 

!Kommandant

|-

|-

|Interimskommandant 21. mars&ndash;17. mai 1704

|Midlertidig kommandant i to perioder, 3. juli&ndash;28. august og 2. oktober&ndash;21. november

|-

|-

|}

Jacobsen, Frank Kiel, ''Fredriksten - Festning med ærerik historie'', Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82 02 11688 0

* [http://www.nasjonalefestningsverk.no/fredriksten/index_html Nasjonale festningsverk om Fredriksten festning]

[[Kategori:Østfolds historie]]