Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  8. feb. 2015
Linje 19: Linje 19:
Den neste krigen brøt raskt ut. Under [[Bjelkefeiden]] ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor [[Harald Stake]] ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. [[15. september]] slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet [[«St Peder»]] opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly. Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den [[16. september]] rykket Stake frem til Risum, der [[Overberget fort|Overberget]] nå ligger. Tolleren [[Mathias Bjørn]] var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra [[Smaalenske Regiment]] i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap.
Den neste krigen brøt raskt ut. Under [[Bjelkefeiden]] ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor [[Harald Stake]] ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. [[15. september]] slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet [[«St Peder»]] opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly. Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den [[16. september]] rykket Stake frem til Risum, der [[Overberget fort|Overberget]] nå ligger. Tolleren [[Mathias Bjørn]] var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra [[Smaalenske Regiment]] i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap.


Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under [[Jørgen Bjelke]] krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med [[Tønne Huitfeldt]] og [[Pedre Olsen Nordmand]] i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en [[skanse]] på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær.
Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under [[Jørgen Bjelke]] krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med [[Tønne Huitfeldt]] og [[Peder Olsen Nordmand]] i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en [[skanse]] på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær.


===Andre angrep===
===Andre angrep===
Skribenter
1 084

redigeringer