276 462
redigeringer
Frelsesarmeen i Lillestrøm: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{bm}}
(Ny side: '''Frelsesarmeen''' etablerte seg første gang i Lillestrøm i 1889, og den ble ledet av Hulda Sørensen og Dagmar Waldorff. Menigheten fi...) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Frelsesarmeen i Lillestrøm|Frelsesarmeen]]''' etablerte seg første gang i [[Lillestrøm]] i [[1889]], og den ble ledet av [[Hulda Sørensen]] og [[Dagmar Waldorff]]. Menigheten fikk straks mange mot seg pga måten det ble forkynt på og den utstrakte bruken av sang, musikk og vitnemål på møtene. Motstand fra innbyggerne, | {{thumb|Frelsesarmeen Lillestrøm.jpg|Frelsesarmeens lokaler i Lillestrøm.|[[Nils Steinar Våge]] (2013)}} | ||
'''[[Frelsesarmeen i Lillestrøm|Frelsesarmeen]]''' etablerte seg første gang i [[Lillestrøm]] i [[1889]], og den ble ledet av [[Hulda Sørensen]] og [[Dagmar Waldorff]]. Menigheten fikk straks mange mot seg pga måten det ble forkynt på og den utstrakte bruken av sang, musikk og vitnemål på møtene. Motstand fra innbyggerne, lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]], [[Skedsmo Indremisjonsforening|indremisjonsforeningen]] og fra kirken førte til at menigheten innstilte sin virksomhet i 1894. | |||
4. Juni 1889 gikk sokneprest [[Otto Ottesen]] ut i Akershus med denne kritikken mot Frelsesarmeen: | 4. Juni 1889 gikk sokneprest [[Otto Ottesen]] ut i Akershus med denne kritikken mot Frelsesarmeen: | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
Det er en Selvfølge at enhver Pige med lit Æresfølelse trækker sig tilbage fra denne Gadetrafik.» | Det er en Selvfølge at enhver Pige med lit Æresfølelse trækker sig tilbage fra denne Gadetrafik.» | ||
Protesten kom til uttrykk på flere måter. Under ett av møtene stilte [[Lillestrøm Arbeidersamfunds Hornmusikkorps]] seg opp utenfor Frelsesarmeens lokale og spilte en rekke marsjer for å forstyrre. Mange mennesker hjalp til med hyl, skrik og grove utfall. Denne gangen endte protesten med et voldsomt slagsmål. | Protesten kom til uttrykk på flere måter. Under ett av møtene stilte [[Lillestrøm Arbeidersamfunds Hornmusikkorps]] seg opp utenfor Frelsesarmeens lokale og spilte en rekke marsjer for å forstyrre. Mange mennesker hjalp til med hyl, skrik og grove utfall. Denne gangen endte protesten med et voldsomt slagsmål. Motstanden gjorde det umulig for Frelsesarmeen å fortsette, og virksomheten ble innstilt i 1894. | ||
{{thumb|Frelsesarmeen Lillestrøm 2.jpg|Fra Frelsesarmeens første tid i Lillestrøm.|Akershusbasen/MiA.}} | |||
I 1902 etablerte Frelsesarmeen seg på nytt under stabskaptein [[Johannes Meeg Andersen]], og denne gangen møtte den liten motstand. Frelsesarmeen hadde slått rot flere steder i landet, og den utførte et mangesidig sosialt arbeid. Dette var kjent i Lillestrøm, og akkurat her var behovet stort for den hjelp den kunne gi deler av befolkningen. Avisene som i 1889 hadde fordømt Frelsesarmeen på det kraftigste, hilste den nå velkommen. Akershus skrev 19. august 1902: «Lillestrøm bør være glad over at Frelsesarmeen har slaaet sig ned her, og forhaabentlig vil nu de Tider være forbi, da Lillestrømspøbelen gikk paa dens Møder for at have Moro og holde Spetakkel.» | I 1902 etablerte Frelsesarmeen seg på nytt under stabskaptein [[Johannes Meeg Andersen]], og denne gangen møtte den liten motstand. Frelsesarmeen hadde slått rot flere steder i landet, og den utførte et mangesidig sosialt arbeid. Dette var kjent i Lillestrøm, og akkurat her var behovet stort for den hjelp den kunne gi deler av befolkningen. Avisene som i 1889 hadde fordømt Frelsesarmeen på det kraftigste, hilste den nå velkommen. Akershus skrev 19. august 1902: «Lillestrøm bør være glad over at Frelsesarmeen har slaaet sig ned her, og forhaabentlig vil nu de Tider være forbi, da Lillestrømspøbelen gikk paa dens Møder for at have Moro og holde Spetakkel.» | ||
Frelsesarmeen satte straks i gang tiltak mot arbeidsløsheten på sagbrukene. Det var vanlig at sagbruksarbeiderne ble oppsagt i opptil tre måneder om vinteren når sagbrukene manglet tømmer. Frelsesarmeen holdt basarer og ulike tilstelninger til inntekt for de arbeidsløse, og mange fikk av den grunn større sympati for Frelsesarmeen enn for statskirken. | Frelsesarmeen satte straks i gang tiltak mot arbeidsløsheten på sagbrukene. Det var vanlig at sagbruksarbeiderne ble oppsagt i opptil tre måneder om vinteren når sagbrukene manglet tømmer. Frelsesarmeen holdt basarer og ulike tilstelninger til inntekt for de arbeidsløse, og mange fikk av den grunn større sympati for Frelsesarmeen enn for statskirken. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I og II''. Lillestrøm 1978. | *[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II''. Lillestrøm 1978. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Frelsesarmeen|Lillestrøm]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1889]] | [[Kategori:Etableringer i 1889]] | ||