Veiledere, Administratorer
173 389
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(minnesmerker/gater) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Totalt er det identifisert 235 nordmenn som ble tatt opp som elever ved offisersskolen [[SS-Junkerschule Tölz]] og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Skolen lå i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München. Denne var både en militær og politisk skole, med blant annet raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse på programmet. | Totalt er det identifisert 235 nordmenn som ble tatt opp som elever ved offisersskolen [[SS-Junkerschule Tölz]] og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Skolen lå i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München. Denne var både en militær og politisk skole, med blant annet raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse på programmet. | ||
De nordmenn som oppnådde høyest grad i SS var de to nordmennene mottok graden [[SS-Obersturmbannführer]], Egil Reidar Hoel og [[Arthur Qvist]], som begge mottok graden i 1945. Graden tilsvarer oberstløytnant. Ellers fikk [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Frode Halle]], [[Finn G. Finson|Finn Gunnar Finson]], [[Jørgen Bakke]], [[Felix Hartmann]], [[Felix Andersen]], samt Arthur Qvist og Egil Reidar Hoel graden [[SS-Sturmbannführer]] tilsvarende major, under krigen. | De nordmenn som oppnådde høyest grad i SS, var de to nordmennene mottok graden [[SS-Obersturmbannführer]], Egil Reidar Hoel og [[Arthur Qvist]], som begge mottok graden i 1945. Graden tilsvarer oberstløytnant. Ellers fikk [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Frode Halle]], [[Finn G. Finson|Finn Gunnar Finson]], [[Jørgen Bakke]], [[Felix Hartmann]], [[Felix Andersen]], samt Arthur Qvist og Egil Reidar Hoel graden [[SS-Sturmbannführer]] tilsvarende major, under krigen. | ||
Den høyest dekorerte frontkjemperen var [[Fredrik Jensen]], som mottok det tyske kors i gull. | Den høyest dekorerte frontkjemperen var [[Fredrik Jensen]], som mottok det tyske kors i gull. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
{{thumb|Velgeren vegnavn.png|Frontkjemperne [[Per Kolberg]] og [[Ove Houf]] fra Vardal ved [[Gjøvik]] fikk hver sin veg oppkalt etter seg etter at de falt. I 1946 vedtok lokalpolitikerne i Vardal å gi disse vegene andre navn. Faksimile fra avisa ''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]'' 17. juni 1946.}} | {{thumb|Velgeren vegnavn.png|Frontkjemperne [[Per Kolberg]] og [[Ove Houf]] fra Vardal ved [[Gjøvik]] fikk hver sin veg oppkalt etter seg etter at de falt. I 1946 vedtok lokalpolitikerne i Vardal å gi disse vegene andre navn. Faksimile fra avisa ''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]'' 17. juni 1946.}} | ||
Under krigen ble det reist flere minnesmerker over falne frontkjempere. Også en del gater ble oppkalt etter nordmenn som døde i tysk krigstjeneste. I [[Vardal]] fikk [[Kolbergs gate]] og [[Ove Houfs gate]] navn etter to frontkjempere fra bygda, mens Pål Sindings veg på Heggeli/Smestad i [[Oslo]] ble oppkalt etter frontkjemper [[Paal Fredrik Sinding]]. Disse gatene fikk nye navn rett etter krigen. | Under krigen ble det reist flere minnesmerker over falne frontkjempere. Også en del gater ble oppkalt etter nordmenn som døde i tysk krigstjeneste. I [[Vardal]] fikk [[Kolbergs gate]] og [[Ove Houfs gate]] navn etter to frontkjempere fra bygda, mens Pål Sindings veg på Heggeli/Smestad i [[Oslo]] ble oppkalt etter frontkjemper [[Paal Fredrik Sinding]]. Disse gatene fikk nye navn rett etter krigen. | ||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||
| Linje 28: | Linje 27: | ||
Hvorvidt norske SS-soldater deltok i massakrer på sivile på Østfronten er usikkert. [[Egil Ulateig]] har hevdet at det er slik, men det er ikke funnet beviser for det. [[HL-senteret]] driver pr. 2008 forskning på dette spørsmålet. | Hvorvidt norske SS-soldater deltok i massakrer på sivile på Østfronten er usikkert. [[Egil Ulateig]] har hevdet at det er slik, men det er ikke funnet beviser for det. [[HL-senteret]] driver pr. 2008 forskning på dette spørsmålet. | ||
==Se også== | ==Se også== | ||