Fuglsnes: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks_matrikkelgard|
{{Infoboks_gard|
målform=nn|
navn=Fuglsnes|
navn=Fuglsnes|
bilde=6358cr Fuglsnes Litloera.jpg|
billedtekst=Fuglsnes og [[Litløra]] sett frå [[Viavikneset]] på [[Ertvågsøya]]. {{byline|Olve Utne}}|
kommune=[[Aure kommune|Aure]]|
kommune=[[Aure kommune|Aure]]|
fylke=[[Møre og Romsdal]]|
fylke=[[Møre og Romsdal]]|
gardsnr=238|
gnr=238|
bnr=|
postnr=6590|
postnr=6590|
bilde=26010crj_Fuglsnes.jpg|
}}
}}
{{Garder|Aure_kommune|tittel=gardar i Aure}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|6358cr Fuglsnes Litloera.jpg|Fuglsnes og [[Litløra]] sett frå [[Viavikneset]] på [[Ertvågsøya]].|Olve Utne}}</includeonly>
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|6358cr Fuglsnes Litloera.jpg|Fuglsnes og [[Litløra]] sett frå [[Viavikneset]] på [[Ertvågsøya]].|Olve Utne}}</includeonly>
'''[[Fuglsnes]]''' ([[IPA]] ['fʌ:ʂˌ<u>n</u>es:ɜ], dat. ['fʌ:ʂˌ<u>n</u>es:a]), òg skrive ''Fugelsnes'', er ein [[matrikkelgard]] på [[Stabblandet]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]]. </onlyinclude>
'''[[Fuglsnes]]''' ([[IPA]] ['fʌ:ʂˌ<u>n</u>es:ɜ], dat. ['fʌ:ʂˌ<u>n</u>es:a]), òg skrive ''Fugelsnes'', er ein [[matrikkelgard]] på [[Stabblandet]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]].


<onlyinclude>Garden ligg på vestsida av [[Imarsundet]] og grensar til [[Blomtua]] i sør og [[Hola på Stabblandet|Hola]] i nord. </onlyinclude>
Garden ligg på vestsida av [[Imarsundet]] og grensar til [[Blomtua]] i sør og [[Hola på Stabblandet|Hola]] i nord. </onlyinclude>
[[image:6475cr Fuglsnes.jpg|thumb|left|300px|Fuglsnes sett frå [[Ytre Fuglvåg på Ertvågsøya|Ytre Fuglvåg]] på [[Ertvågsøya]]. Indre Fuglsnes (bnr. 1) ligg til venstre og Ytre Fuglsnes (bnr. 2) til høgre. {{byline|Olve Utne}}]]
{{thumb|6475cr Fuglsnes.jpg|Fuglsnes sett frå [[Ytre Fuglvåg på Ertvågsøya|Ytre Fuglvåg]] på [[Ertvågsøya]]. Indre Fuglsnes (bnr. 1) ligg til venstre og Ytre Fuglsnes (bnr. 2) til høgre.|Olve Utne}}


== Namnet ==
== Namnet ==
Den tradisjonelle uttalen av Fuglsnes er ''Fölsnesse'' ({{NA}}) / ''Fölsnessa'' ({{D}}), der ''-ls-'' blir uttala som ein [[retrofleks]] sj-lyd. [[Oluf Rygh]] lister opp dei eldre skriftformene ''Fulsnis 1590. Fullsnes 1643. Folsnes 1667. Fugelsnæs 1723.''<ref>''[[Norske Gaardnavne]]'' b. 13, s. 457, nr. 38.</ref> For [[Fuglvåg (Aure)|Fuglvågen]], som ligg tvers over Imarsundet, er tilsvarande dei fleste formene føre 1723 ''G''-lause: ''Fuluog 1559. Fulluog 1590. Fuluog 1643. Fuelwog og Yttre Fuelwog 1667. Indre og Yttre Fugelvaag 1723.'' Merk likevel at [[Aslak Bolt]] har ''af Fogilswage''. Uttalen av Fuglvågen er oftast ''Föggelvågjen'', men ''Fölvågjen'' førekjem òg. Det er truleg og rimeleg at Fuglsnes og Fuglvågen har same opphavet, og Aslak Bolt si form ''af Fogilswage'' tyder på at den eldre forma har hatt ''fugl'' som utgangspunkt.
Den tradisjonelle uttalen av Fuglsnes er ''Fölsnesse'' (''[[nominativ]]/[[akkusativ]]'') / ''Fölsnessa'' (''[[dativ]]''), der ''-ls-'' blir uttala som ein [[retrofleks]] sj-lyd. [[Oluf Rygh]] lister opp dei eldre skriftformene ''Fulsnis 1590. Fullsnes 1643. Folsnes 1667. Fugelsnæs 1723.''<ref>''[[Norske Gaardnavne]]'' b. 13, s. 457, nr. 38.</ref> For [[Fuglvåg (Aure)|Fuglvågen]], som ligg tvers over Imarsundet, er tilsvarande dei fleste formene føre 1723 ''G''-lause: ''Fuluog 1559. Fulluog 1590. Fuluog 1643. Fuelwog og Yttre Fuelwog 1667. Indre og Yttre Fugelvaag 1723.'' Merk likevel at [[Aslak Bolt]] har ''af Fogilswage''. Uttalen av Fuglvågen er oftast ''Föggelvågjen'', men ''Fölvågjen'' førekjem òg. Det er truleg og rimeleg at Fuglsnes og Fuglvågen har same opphavet, og Aslak Bolt si form ''af Fogilswage'' tyder på at den eldre forma har hatt ''fugl'' som utgangspunkt.


== Utmark og seter ==
== Utmark og seter ==
[[image:26122 Fuglsnesdalen-Storoera.jpg|thumb|300px|Fuglsnesdalen med Fuglsnesvatnet (325 moh.) og lia opp mot fjellet [[Storøra]] (908 moh.) attom. {{byline|Olve Utne}}]]
{{thumb|26122 Fuglsnesdalen-Storoera.jpg|Fuglsnesdalen med Fuglsnesvatnet (325 moh.) og lia opp mot fjellet [[Storøra]] (908 moh.) attom.|Olve Utne}}
Utmarka på Fuglsnes inkluderer mesteparten av det heller brattvorne fjellet [[Litløra]] («Imarn») så vel som Fuglsnesdalen og brattlia heilt opp til [[Storøra]] og Karlsviksalen/[[Slettbakktinden]]. I matrikkelutkastet 1721&ndash;23 står det omtalt ei «nu aflagt Sætter», som vi kan mistenkje at låg i Fuglsnesdalen. Frå garden kom i full drift att på 1800-talet, veit vi at det har vorte sleppt dyr på beite opp dit &mdash; inkludert den mannevonde hesten som gikk på beite ved Fuglsnesvatnet ein sommar kring midten av 1800-talet. Hesten hadde ''hyllå'' på framføtene &mdash; ei fjøl som begge framføtene vart bundne til slik at hesten kunne gå, men ikkje legge i trav eller galopp. Da det gikk ord om at det hadde vorte sett ulv, gikk gardfolket oppåt vatnet for å sjå til hesten. Hesten var i fin form, men ulven fann dei liggjande daud. Hesten hadde spent han ihel med bakføtene.<ref>fortalt til Olve Utne av Torvald Gimnes (1909&ndash;1992), som hadde fått det fortalt av bestefar sin, Kristoffer K, Fugelsnes (1850&ndash;1934).</ref>
Utmarka på Fuglsnes inkluderer mesteparten av det heller brattvorne fjellet [[Litløra]] («Imarn») så vel som Fuglsnesdalen og brattlia heilt opp til [[Storøra]] og Karlsviksalen/[[Slettbakktinden]]. I matrikkelutkastet 1721&ndash;23 står det omtalt ei «nu aflagt Sætter», som vi kan mistenkje at låg i Fuglsnesdalen. Frå garden kom i full drift att på 1800-talet, veit vi at det har vorte sleppt dyr på beite opp dit &mdash; inkludert den mannevonde hesten som gikk på beite ved Fuglsnesvatnet ein sommar kring midten av 1800-talet. Hesten hadde ''hyllå'' på framføtene &mdash; ei fjøl som begge framføtene vart bundne til slik at hesten kunne gå, men ikkje legge i trav eller galopp. Da det gikk ord om at det hadde vorte sett ulv, gikk gardfolket oppåt vatnet for å sjå til hesten. Hesten var i fin form, men ulven fann dei liggjande daud. Hesten hadde spent han ihel med bakføtene.<ref>fortalt til Olve Utne av Torvald Gimnes (1909&ndash;1992), som hadde fått det fortalt av bestefar sin, Kristoffer K, Fugelsnes (1850&ndash;1934).</ref>


Linje 36: Linje 38:


== Bnr. 1, Indre Fuglsnes ==
== Bnr. 1, Indre Fuglsnes ==
{{Infoboks gardsbruk
| navn          = Indre Fuglsnes
| gnr          = 238
| bnr          = 1
}}


=== Gard og hus ===
=== Gard og hus ===
Linje 97: Linje 94:
[[image:Fugelsnes gravferd 1931.jpg|thumb|right|300px|Den gamle [[trønderlån|låna]] på Ytre Fuglsnes. Dette bildet vart teke under gravferda til Ane J. Fjellingsdal i [[1931]]. {{byline|ukjent}}]]
[[image:Fugelsnes gravferd 1931.jpg|thumb|right|300px|Den gamle [[trønderlån|låna]] på Ytre Fuglsnes. Dette bildet vart teke under gravferda til Ane J. Fjellingsdal i [[1931]]. {{byline|ukjent}}]]
[[image:Gl-huset Ytre Fuglsnes (skisse, ca 1980).jpg|thumb|right|300px|Skisse av låna basert hovudsaklig på samtalar med Torvald Gimnes (1909&ndash;1992). Alle mål er omtrentlige.]]
[[image:Gl-huset Ytre Fuglsnes (skisse, ca 1980).jpg|thumb|right|300px|Skisse av låna basert hovudsaklig på samtalar med Torvald Gimnes (1909&ndash;1992). Alle mål er omtrentlige.]]
{{Infoboks gardsbruk
 
| navn          = Ytre Fuglsnes
| gnr          = 238
| bnr          = 2
}}
=== Gard og hus ===
=== Gard og hus ===
Den gamle [[trønderlån|låna]] på Ytre Fuglsnes var opprinnelig [[borgstue|bårstue]] i [[Halsa kommune|Halsa]]. Ho var ei typisk lån for mellomstore gardsbruk på Tustna &mdash; med gang (inkl. tropp) og kjøken i nordenden og stue sørom, og eit langkammers lengst mot sør. I tillegg vart det lagt til ein kårende i form av eit ekstra langkammers med avdelt gang med tropp og loft over i sørenden. Låna hadde to etasjar. På ''stuoloftet'' var det [[lafteverk|tømra]] to veggfaste senger langs vestveggen, og ved austveggen stod det ein [[høvelbenk]]. Det blir fortalt at da ''[[Aunekjempen]]'', som kom av skyldfolk, var på besøk, så vart alle sengene for korte. Derfor reidde dei opp begge dei tømra sengene for honom, og han låg &mdash; eller nærmast satt, slik skikken var på den tida &mdash; i hjørnesenga med hovudet opp mot sørveggen og knea over gavlen til nabosenga.<ref>Fortalt til Olve Utne frå Torvald Gimnes, som fikk det fortalt av mor si, Ingeborg K. Fugelsnes (1875&ndash;1946).</ref> Låna vart riva først i 1950-åra, truleg i 1952.
Den gamle [[trønderlån|låna]] på Ytre Fuglsnes var opprinnelig [[borgstue|bårstue]] i [[Halsa kommune|Halsa]]. Ho var ei typisk lån for mellomstore gardsbruk på Tustna &mdash; med gang (inkl. tropp) og kjøken i nordenden og stue sørom, og eit langkammers lengst mot sør. I tillegg vart det lagt til ein kårende i form av eit ekstra langkammers med avdelt gang med tropp og loft over i sørenden. Låna hadde to etasjar. På ''stuoloftet'' var det [[lafteverk|tømra]] to veggfaste senger langs vestveggen, og ved austveggen stod det ein [[høvelbenk]]. Det blir fortalt at da ''[[Aunekjempen]]'', som kom av skyldfolk, var på besøk, så vart alle sengene for korte. Derfor reidde dei opp begge dei tømra sengene for honom, og han låg &mdash; eller nærmast satt, slik skikken var på den tida &mdash; i hjørnesenga med hovudet opp mot sørveggen og knea over gavlen til nabosenga.<ref>Fortalt til Olve Utne frå Torvald Gimnes, som fikk det fortalt av mor si, Ingeborg K. Fugelsnes (1875&ndash;1946).</ref> Låna vart riva først i 1950-åra, truleg i 1952.
Linje 115: Linje 108:


== Fotnotar ==
== Fotnotar ==
{{reflist}}
<references />


== Kjelder ==
== Kjelder ==
Linje 123: Linje 116:
* [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ma20090819670546.jpg Nordmøre, Matrikkel, 1721: Halse Tinglaug]
* [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ma20090819670546.jpg Nordmøre, Matrikkel, 1721: Halse Tinglaug]
* [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ma20090819670323.jpg Nordmøre, Matrikkelutkast, 1721&ndash;23: Halse Tinglaug]
* [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ma20090819670323.jpg Nordmøre, Matrikkelutkast, 1721&ndash;23: Halse Tinglaug]


{{f2}}
{{f2}}
[[kategori:garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Aure kommune]]
[[Kategori:Aure kommune]]
[[kategori:Tustna]]
[[Kategori:Tustna]]
{{artikkelkoord|63.18428|N|8.30516|Ø}}
{{nn}}