Furderudhaugen (Kongsvinger gnr. 92/3): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)
(Opprettet ny side)
 
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten))
 
(8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
| utskilt = Før 1838
| utskilt = Før 1838
| gnr  =  
| gnr  =  
| bnr  =  
| bnr  = 92/3
| type  = Tidligere [[husmannsplass]]
| type  = Tidligere [[husmannsplass]]
| bilde = Furderud Brandval vestside 1953.jpg
| bilde = Furderud Brandval vestside 1953.jpg
Linje 15: Linje 15:
}}
}}


'''[[Furderudhaugen (Brandval vestside)|Furderudhaugen]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Furderud i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.   
'''[[Furderudhaugen (Kongsvinger gnr. 92/3)|Furderudhaugen]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Furderud på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.   


Plassen lå 700 m vest for Vestre Solørveg og 300 rett vest for Nordre Furderud.vPlassen er ikke nevnt ved tellingen 1801, men skal være ryddet like etter, og en Ole så dagens lys her i 1804.  
Plassen lå 700 m vest for Vestre Solørveg og 300 rett vest for Nordre Furderud. Plassen er ikke nevnt ved tellingen 1801, men skal være ryddet like etter, og en Ole så dagens lys her i 1804.  


Nils Olsen fra Vinger ble i 1804 gift med Sigrid Nilsdatter, født 1779 fra husmannsplassen [[Gjeslerud (Brandval vestside)|Gjeslerud]]. Nils var født 1776 og skomaker [[Vinger leir|Kongsvinger leir]] ved tellingen 1801. De var etablert på Furderudhaugen da de samme år fikk sønnen Ole. Så flyttet de nok fra bygda, og plassen hadde innerster noen år. Ole Olsen og Mari Arvesdatter bor her når de får døtrene Karen i 1816 og Olea i 1819. Ole Arnesen og Anne Johansdatter var begge i tjeneste på Bånerud da de giftet seg i 1817, og var innerster her på Haugen da de fikk Marthe i 1820.
Nils Olsen fra Vinger ble i 1804 gift med Sigrid Nilsdatter, født 1779 fra husmannsplassen [[Gjeslerud (Kongsvinger gnr. 93/15)|Gjeslerud]]. Nils var født 1776 og skomaker [[Vinger leir|Kongsvinger leir]] ved tellingen 1801. De var etablert på Furderudhaugen da de samme år fikk sønnen Ole. Så flyttet de nok fra bygda, og plassen hadde innerster noen år. Ole Olsen og Mari Arvesdatter bor her når de får døtrene Karen i 1816 og Olea i 1819. Ole Arnesen og Anne Johansdatter var begge i tjeneste på Bånerud da de giftet seg i 1817, og var innerster her på Haugen da de fikk Marthe i 1820.


Lars Pedersen, født 1780 på Fjøser kjøpte Furderudhaugen en gang før 1820 og fikk plassen utskilt. I 1822 solgte han plassen videre til broren Ole Pedersen, født 1790 på Fjøser, men oppvokst på Foss, samtidig som han selv rydder plassen [[Larshaugen (Brandval vestside)|Larshaugen]]. Ole Pedersen står som eier i matrikkelen fra 1838, men har solgt plassen noen år senere mot føderåd. Lars flyttet etter hvert hit, men ingen av de to stiftet familie. Begge døde som kårmenn her, Lars i 1860 og Ole i 1866.  
Lars Pedersen, født 1780 på Fjøser kjøpte Furderudhaugen en gang før 1820 og fikk plassen utskilt. I 1822 solgte han plassen videre til broren Ole Pedersen, født 1790 på Fjøser, men oppvokst på Foss, samtidig som han selv rydder plassen [[Larshaugen (Brandval vestside)|Larshaugen]]. Ole Pedersen står som eier i matrikkelen fra 1838, men har solgt plassen noen år senere mot føderåd. Lars flyttet etter hvert hit, men ingen av de to stiftet familie. Begge døde som kårmenn her, Lars i 1860 og Ole i 1866.  


Anders Andersen, født 1819, er oppgitt å være selveier på Furderudhaugen når han i 1844 – 25 år gammel, gifter seg med husmannsdatter Olea Olsdatter, født 1820 fra [[Lervadet (Brandval vestside)|Lervadet]]. Samme år får de sønnen Arne. Det er ukjent hvor lenge de oppholdt seg her. Ved tellingen 1865 er Olea blitt husmannsenke med jord på Moen (Dalerseteren) på østsida av Glomma, og bor sammen med sønnen Arne 22 år og datteren Alette på 12 år.
Anders Andersen, født 1819, er oppgitt å være selveier på Furderudhaugen når han i 1844 – 25 år gammel, gifter seg med husmannsdatter Olea Olsdatter, født 1820 fra [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)|Lervadet]]. Samme år får de sønnen Arne. Det er ukjent hvor lenge de oppholdt seg her. Ved tellingen 1865 er Olea blitt husmannsenke med jord på Moen (Dalerseteren) på østsida av Glomma, og bor sammen med sønnen Arne 22 år og datteren Alette på 12 år.


Furderudhaugen var ubebodd ved tellingen 1865, og tilhørte da R. Haarset. I 1869 ble plassen kjøpt av den nye eieren på nordgarden på Furderud, Arne Johannessen, og drevet sammen med den. Det er heller ikke registrert aktiviteter på plassen ved tellingen 1875. En tid rundt 1890 – og før husene ble revet – bodde deler av familien til Hans Hansen på Larshaugen her, svigersønnen Arne Olsen, kona Hermana og to av hennes brødre. I 1919 overførte Arne Johannessen bruket til barna, og i 1950 står sønnen Jacob som eier:
Furderudhaugen var ubebodd ved tellingen 1865, og tilhørte da R. Haarset. I 1869 ble plassen kjøpt av den nye eieren på nordgarden på Furderud, Arne Johannessen, og drevet sammen med den. Det er heller ikke registrert aktiviteter på plassen ved tellingen 1875. En tid rundt 1890 – og før husene ble revet – bodde deler av familien til Hans Hansen på Larshaugen her, svigersønnen Arne Olsen, kona Hermana og to av hennes brødre. I 1919 overførte Arne Johannessen bruket til barna, og i 1950 står sønnen Jacob som eier:
Linje 35: Linje 35:
==Se også==
==Se også==
*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
*Haugen avmerket på kart, se [[Lisdammen (Brandval vestside)|Lisdammen]]
*[[Husmannsplasser på Brandval vestside|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
*Haugen avmerket på kart, se [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)|Lisdammen]]
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.