Veiledere, Skribenter
2 969
redigeringer
Småpirk
(Småpirk) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fyresdal Bygdekvinnelag sel rømmegraut på bygdedagen 2013.JPG | Fyresdal Bygdekvinnelag sel romegraut på bygdedagen i Fyresdal 2013.|Olav Momrak-Haugan (2013)}} | {{thumb|Fyresdal Bygdekvinnelag sel rømmegraut på bygdedagen 2013.JPG | Fyresdal Bygdekvinnelag sel romegraut på bygdedagen i Fyresdal 2013.|Olav Momrak-Haugan (2013)}} | ||
'''[[Fyresdal Bygdekvinnelag]]''' er ei lokalavdeling av [[Norges Bygdekvinnelag]]. Laget held til i [[Fyresdal kommune]]. | '''[[Fyresdal Bygdekvinnelag]]''' er ei lokalavdeling av [[Norges Bygdekvinnelag]]. Laget blei skipa i 1937 og held til i [[Fyresdal kommune]] i [[Telemark]]. | ||
==Byrjinga== | ==Byrjinga== | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Slik innleiar forfattaren [[Bjørn Steinar Meyer]] den nye boka om Olga Bjoner som er ein viktig del av [[Norges Bondekvinnelag]]s historie. Olga Bjoner bygde ei av landets viktigaste kvinnerørsler – ''bondekvinnelaget''. "Kvinna er mannen jambyrdig", formante ho sine stolte medlemer. Då krigen kom tok ho valet som gjorde at ein seinare har tidd om henne. | Slik innleiar forfattaren [[Bjørn Steinar Meyer]] den nye boka om Olga Bjoner som er ein viktig del av [[Norges Bondekvinnelag]]s historie. Olga Bjoner bygde ei av landets viktigaste kvinnerørsler – ''bondekvinnelaget''. "Kvinna er mannen jambyrdig", formante ho sine stolte medlemer. Då krigen kom tok ho valet som gjorde at ein seinare har tidd om henne. | ||
''Norges Bygdekvinnelag'' (NBK) blei oppretta som sjølvstendig, ideell og frivillig kvinneorganisasjon 15. november 1946. Organisasjonen blei skilt ut frå Norges Bondelag med formål om å få kvinnene meir med i arbeidet for bygdefolket. Formålsparagrafen fortel at "Lagets formål er å samle alle kvinner som føler tilknyting til primærnæringane og bygdemiljøet. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal arbeide til beste for bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og bygge på nasjonal og kristen grunn." (§ 1 i vedtekter for Norges bygdekvinnelag). | ''Norges Bygdekvinnelag'' (NBK) blei oppretta som sjølvstendig, ideell og frivillig kvinneorganisasjon 15. november 1946. Organisasjonen blei skilt ut frå Norges Bondelag med formål om å få kvinnene meir med i arbeidet for bygdefolket. Formålsparagrafen fortel at "Lagets formål er å samle alle kvinner som føler tilknyting til primærnæringane og bygdemiljøet. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal arbeide til beste for bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og bygge på nasjonal og kristen grunn." (§ 1 i vedtekter for Norges bygdekvinnelag). | ||
| Linje 85: | Linje 86: | ||
==Kulturpris frå Fyresdal kommune== | ==Kulturpris frå Fyresdal kommune== | ||
Fyresdal Bygdekvinnelag fekk Fyresdal kommune sin kulturpris i 2014. Rosande omtale av laget sin innsats, diplom teikna av [[Judith Boumann]] og kr. | {{thumb|Fyresdal bygdekvinner ved tildelinga av kulturprisen 2014.jpg|Medlemer i Fyresdal bygdekvinnelag ved tildelinga av Fyresdal kommune sin kulturpris 17. mai 2014.|Helge Kiland (2014) / Gunlaug Bergstøl Kiland.}} | ||
Fyresdal Bygdekvinnelag fekk Fyresdal kommune sin kulturpris i 2014. Rosande omtale av laget sin innsats, diplom teikna av [[Judith Boumann]] og kr. 8 000,-. Ei god oppmuntring på vegen vidare. | |||
Takketala leiaren for bygdekvinnelaget, [[Gunlaug Bergstøl Kiland]], heldt ved utdelinga av kulturprisen 17. mai 2014: | |||
{{sitat|Det er skikkeleg moro at det er bygdekvinnelaget som får prisen i år. Det er ein pris me er saman om, alle me 38 som er i laget. Utan engasjementet til alle desse kvinnene kunne me aldri ha vore så aktive. Ein takk til andre lag og organisasjonar også, for godt samarbeid. | |||
Fyresdal bondekvinnelag blei starta i 1937, men skifta for nokre år sidan namn til bygdekvinnelag. Laget ynskjer såleis at alle bygdekvinner skal kjenne seg velkomne i laget. Det gjeld også dei som er komne hit frå utlandet. Saman vil me lage gode møteplassar. Me har dei siste åra stelt til uformelle møte ein gong i månaden som me kallar Oss kvinner imellom. Her kan me dele interesser og erfaringar på tvers av grenser. På den måten vil me bidra til betre integrering og trivsel. | Fyresdal bondekvinnelag blei starta i 1937, men skifta for nokre år sidan namn til bygdekvinnelag. Laget ynskjer såleis at alle bygdekvinner skal kjenne seg velkomne i laget. Det gjeld også dei som er komne hit frå utlandet. Saman vil me lage gode møteplassar. Me har dei siste åra stelt til uformelle møte ein gong i månaden som me kallar Oss kvinner imellom. Her kan me dele interesser og erfaringar på tvers av grenser. På den måten vil me bidra til betre integrering og trivsel. | ||
Bygdekvinnelaget har hatt som tradisjon å stå for matservering på ulike arrangement. Det gjeld bygdedagen, sauesleppsmesse og ymse andre kulturarrangement. På den måten prøvar me å bidra til at det blir ei triveleg ramme rundt arrangementet. Mat og servering var også gåva vår til kyrkjejubileet i fjor. | Bygdekvinnelaget har hatt som tradisjon å stå for matservering på ulike arrangement. Det gjeld bygdedagen, sauesleppsmesse og ymse andre kulturarrangement. På den måten prøvar me å bidra til at det blir ei triveleg ramme rundt arrangementet. Mat og servering var også gåva vår til kyrkjejubileet i fjor. | ||
Mat skal ikkje bare vera god. Han skal vera sunn også. Derfor tok me initiativ til matkurs med Margit Vea. Eit av kursa hadde som tema «Sunn mat for små magar». På aktivitetsdagen for Gimle skule er det blitt tradisjon at bygdekvinnelaget steller til lunsj for både elevar og lærarar. Me ynskjer på den måten å slå eit slag for gode matvanar basert på stuttreist mat og gode råvarer. | |||
Mat skal ikkje bare vera god. Han skal vera sunn også. Derfor tok me initiativ til matkurs med Margit Vea. Eit av kursa hadde som tema «Sunn mat for små magar». På aktivitetsdagen for [[Gimle skule]] er det blitt tradisjon at bygdekvinnelaget steller til lunsj for både elevar og lærarar. Me ynskjer på den måten å slå eit slag for gode matvanar basert på stuttreist mat og gode råvarer. | |||
Bygdekvinnelaget er oppteke av tradisjonar og bygdekultur. Kvart år lagar me til utstilling med ulike tema. I år er det 30 års jubileum for denne utstillinga. I fjor var det gryteklutar og handkle som var tema, eit anna år var det nattpotter og vaskevassfat. Og i år er det skjønnskrifta me vil ha fram. Det kan vera på høg tid nå som tastaturet er i ferd me å ta heilt over. Det er samstundes vårt bidrag til grunnlovsjubileet. Me stiller også ut broderte barneteikningar, i samarbeid med Gimle skule. Utstillinga opnar på Øystad på bygdedagen 7. juni og held ope kvar laurdag i sommar. | Bygdekvinnelaget er oppteke av tradisjonar og bygdekultur. Kvart år lagar me til utstilling med ulike tema. I år er det 30 års jubileum for denne utstillinga. I fjor var det gryteklutar og handkle som var tema, eit anna år var det nattpotter og vaskevassfat. Og i år er det skjønnskrifta me vil ha fram. Det kan vera på høg tid nå som tastaturet er i ferd me å ta heilt over. Det er samstundes vårt bidrag til grunnlovsjubileet. Me stiller også ut broderte barneteikningar, i samarbeid med Gimle skule. Utstillinga opnar på Øystad på bygdedagen 7. juni og held ope kvar laurdag i sommar. | ||
Kurs er ein fin måte å kome saman på og bli kjent med gamle handverkstradisjonar. Der dekorerer me skinnfellar, laserer, syr bunader og broderer bunadsskjorter og bakar lefse, for å nemne nokre av aktivitetane. Må også nemne at me har ein komplett brurebunad til utleige. Og så lagar me til turar, både for å oppleve, lære og for å treffe andre bygdekvinner. På den måten har me også fått kontakt med bygdekvinner i Estland, som me har besøkt og som også kjem på besøk hit til Telemark. Vi skal møte dei i morgon. | Kurs er ein fin måte å kome saman på og bli kjent med gamle handverkstradisjonar. Der dekorerer me skinnfellar, laserer, syr bunader og broderer bunadsskjorter og bakar lefse, for å nemne nokre av aktivitetane. Må også nemne at me har ein komplett brurebunad til utleige. Og så lagar me til turar, både for å oppleve, lære og for å treffe andre bygdekvinner. På den måten har me også fått kontakt med bygdekvinner i Estland, som me har besøkt og som også kjem på besøk hit til Telemark. Vi skal møte dei i morgon. | ||
Som dykk høyrer har bygdekvinnelaget noko for dei fleste. Laget skal arbeide for å føre vidare det beste i bygdekulturen, men vil også vere ope for nye impulsar og idear. Her er plass til deg og, sjå på heimesida vår, så bare kom og bli med! | |||
Som dykk høyrer har bygdekvinnelaget noko for dei fleste. Laget skal arbeide for å føre vidare det beste i bygdekulturen, men vil også vere ope for nye impulsar og idear. Her er plass til deg og, sjå på heimesida vår, så bare kom og bli med!}} | |||
==Heimeside== | ==Heimeside== | ||
| Linje 127: | Linje 135: | ||
Sauesleppmesse 2013 på Øvre Haugane.JPG | Sauesleppmesse på Øvre Haugane 2013. Organist, prest og bonde er på plass og sauene er i bakgrunnen! Kakebordet til bygdekvinnelaget kjem ved veggen til høgre. | Sauesleppmesse 2013 på Øvre Haugane.JPG | Sauesleppmesse på Øvre Haugane 2013. Organist, prest og bonde er på plass og sauene er i bakgrunnen! Kakebordet til bygdekvinnelaget kjem ved veggen til høgre. | ||
Fyresdal Bygdekvinnelag. Kulturprisen 2014.jpg | Leiar Gunlaug Bergstøl Kiland til venstre og Grethe Momrak-Haugan med kulturprisen 2014 | Fyresdal Bygdekvinnelag. Kulturprisen 2014.jpg | Leiar Gunlaug Bergstøl Kiland til venstre og Grethe Momrak-Haugan med kulturprisen 2014 | ||
Bygdekvinnelaget berenett 2017.JPG | Berenett som markerer Fyresdal Bygdekvinnelag og nyttast i 2017 | Bygdekvinnelaget berenett 2017.JPG | Berenett som markerer Fyresdal Bygdekvinnelag og nyttast i 2017 | ||
Boka Mat frå Telemark 1994.jpg | Mat frå Telemark, fyrste boka Fyresdal Bygdekvinnelag var med på å samle stoff til, 1994 | Boka Mat frå Telemark 1994.jpg | Mat frå Telemark, fyrste boka Fyresdal Bygdekvinnelag var med på å samle stoff til, 1994 | ||