Gamle Strømsvei (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(splitter fra Veisystemet_i_Strømmen)
 
m (lenkefiks)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Gamle Strømsvei, Skedsmo.jpg|thumb|Gamle Strømsveis beliggenhet]]
[[Bilde:Gamle Strømsvei, Skedsmo.jpg|thumb|Gamle Strømsveis beliggenhet]]
<onlyinclude>'''[[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]''' på [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]] skal stamme fra den traseen kong [[Håkon Håkonsson]] måtte hugge ut da han i [[1227]] lot trekke 13 av sine skip fra [[Oslofjorden]] til [[Øyeren]] for å bekjempe de opprørske [[ribbungene]]. Traseen gikk fra Grønlia, [[Alna]]s utløp, opp gjennom [[Groruddalen]] til [[Nitelva]].</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]''' på [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]] skal stamme fra den traseen kong [[Håkon Håkonsson]] måtte hugge ut da han i [[1227]] lot 13 av sine skip trekke fra [[Oslofjorden]] til [[Øyeren]] for å bekjempe de opprørske [[ribbungene]]. Traseen gikk fra Grønlia, [[Alna]]s utløp, opp gjennom [[Groruddalen]] til [[Nitelva]].</onlyinclude>
I Oslo byantikvars kulturminneatlas for Groruddalen er den beskrevet slik:<ref>[http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/Publikasjoner_infoark/KMA_samferdsel.pdf Oslo byantikvars kulturminneatlas for Groruddalen]</ref>:  
I Oslo byantikvars kulturminneatlas for Groruddalen er den beskrevet slik:<ref>[http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/Publikasjoner_infoark/KMA_samferdsel.pdf Oslo byantikvars kulturminneatlas for Groruddalen]</ref>:  
<blockquote>
<blockquote>
«''Den viktigste og eldste ferdselsåren gjennom dalen var trolig veien som gikk fra middelalderbyen, over Galgeberg og langsmed det som nå heter Strømsveien. Ved Kløfta like syd for Furuset skilte veien seg i to, en gikk over Gjelleråsen, den andre førte mot Lørenskog og Strømmen. Det var imidlertid på slutten av 1600-tallet og for fullt på 1700-tallet at Strømsveien skulle bli den viktigste veien inn til Oslo. Dette skyldes den meget omfattende transporten av plank til Christiania. I denne perioden ble også veien på folkemunne kalt for «Plankeveien». Planketransporten var også hovedgrunnen til at den middelalderske Strømsveien beholdt sin posisjon helt frem til jernbanen ble anlagt. Plankene skulle ikke frem til den nye byen Christiania, men til bordtomtene som lå ved Akershus munning. På 1840-tallet kunne det på de travleste vinterdager gå hele 1000 plankelass gjennom dalen hver dag. Den gamle Strømsveien er i dag meget godt bevart mellom Furuset og Ellingsrud og heter her fortsatt Gamle Strømsvei.''»
«''Den viktigste og eldste ferdselsåren gjennom dalen var trolig veien som gikk fra middelalderbyen, over Galgeberg og langsmed det som nå heter Strømsveien. Ved Kløfta like syd for Furuset skilte veien seg i to, en gikk over Gjelleråsen, den andre førte mot Lørenskog og Strømmen. Det var imidlertid på slutten av 1600-tallet og for fullt på 1700-tallet at Strømsveien skulle bli den viktigste veien inn til Oslo. Dette skyldes den meget omfattende transporten av plank til Christiania. I denne perioden ble også veien på folkemunne kalt for «Plankeveien». Planketransporten var også hovedgrunnen til at den middelalderske Strømsveien beholdt sin posisjon helt frem til jernbanen ble anlagt. Plankene skulle ikke frem til den nye byen Christiania, men til bordtomtene som lå ved Akershus munning. På 1840-tallet kunne det på de travleste vinterdager gå hele 1000 plankelass gjennom dalen hver dag. Den gamle Strømsveien er i dag meget godt bevart mellom Furuset og Ellingsrud og heter her fortsatt Gamle Strømsvei.''»
</blockquote>
</blockquote>
<onlyinclude>I eldre opptegnelser omtales Strømsveien, altså dagens Gamle Strømsvei, både i 1785 og 1814. Fram til 1901 fortsatte veien rett nordover forbi gården [[Nordre Stalsberg]] og ned det som ble kalt [[Gislebakken (Skedsmo)|Gislebakken]]. Det var [[bomvokterbolig]] på jernbaneovergangen fra [[1854]] til anlegg av dobbeltsporet jernbane i [[1901]] krevde ny trasé med nytt bruanlegg som også ga undergang for Gamle Strømsvei, og ni år senere for den nye Strømsveien.</onlyinclude>
<onlyinclude>I eldre opptegnelser omtales Strømsveien, altså dagens Gamle Strømsvei, både i 1785 og 1814. Fram til 1901 fortsatte veien rett nordover forbi gården [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] og ned det som ble kalt [[Gislebakken (Skedsmo)|Gislebakken]]. Det var [[bomvokterbolig]] på jernbaneovergangen fra [[1854]] til anlegg av dobbeltsporet jernbane i [[1901]] krevde ny trasé med nytt bruanlegg som også ga undergang for Gamle Strømsvei, og ni år senere for den nye Strømsveien.</onlyinclude>


==Referanser==
==Referanser==

Sideversjonen fra 11. jul. 2010 kl. 22:32

Gamle Strømsveis beliggenhet

Gamle StrømsveiStrømmen i Skedsmo kommune skal stamme fra den traseen kong Håkon Håkonsson måtte hugge ut da han i 1227 lot 13 av sine skip trekke fra Oslofjorden til Øyeren for å bekjempe de opprørske ribbungene. Traseen gikk fra Grønlia, Alnas utløp, opp gjennom Groruddalen til Nitelva. I Oslo byantikvars kulturminneatlas for Groruddalen er den beskrevet slik:[1]:

«Den viktigste og eldste ferdselsåren gjennom dalen var trolig veien som gikk fra middelalderbyen, over Galgeberg og langsmed det som nå heter Strømsveien. Ved Kløfta like syd for Furuset skilte veien seg i to, en gikk over Gjelleråsen, den andre førte mot Lørenskog og Strømmen. Det var imidlertid på slutten av 1600-tallet og for fullt på 1700-tallet at Strømsveien skulle bli den viktigste veien inn til Oslo. Dette skyldes den meget omfattende transporten av plank til Christiania. I denne perioden ble også veien på folkemunne kalt for «Plankeveien». Planketransporten var også hovedgrunnen til at den middelalderske Strømsveien beholdt sin posisjon helt frem til jernbanen ble anlagt. Plankene skulle ikke frem til den nye byen Christiania, men til bordtomtene som lå ved Akershus munning. På 1840-tallet kunne det på de travleste vinterdager gå hele 1000 plankelass gjennom dalen hver dag. Den gamle Strømsveien er i dag meget godt bevart mellom Furuset og Ellingsrud og heter her fortsatt Gamle Strømsvei.»

I eldre opptegnelser omtales Strømsveien, altså dagens Gamle Strømsvei, både i 1785 og 1814. Fram til 1901 fortsatte veien rett nordover forbi gården Nordre Stalsberg og ned det som ble kalt Gislebakken. Det var bomvokterbolig på jernbaneovergangen fra 1854 til anlegg av dobbeltsporet jernbane i 1901 krevde ny trasé med nytt bruanlegg som også ga undergang for Gamle Strømsvei, og ni år senere for den nye Strømsveien.

Referanser