Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Gamle kongevei gjennom Koppang (vis kilde)
Sideversjonen fra 24. nov. 2009 kl. 13:06
, 24. nov. 2009kat
(Skiller ut fra Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal skrevet av Asmund Hegnar (Asmundhg)) |
m (kat) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>Den [[Gamle kongevei gjennom Koppang|gamle kongeveien gjennom Koppang]] var en del av | <onlyinclude>Den [[Gamle kongevei gjennom Koppang|gamle kongeveien gjennom Koppang]] var en del av [[middelalderen]]s veinett. Dette veinettet, omhandlet av [[Magnus Lagabøtes landslov]] av 1274, bestod av uplanerte ride- og kløyveveier. En slik gammel middelaldervei har opprinnelig gått oppover bakkene fra Glomma. Denne ble brukt av [[pilegrim]]er som vandret til fots på botsvandring til [[Nidaros]]. | ||
På 1500-tallet kom folk ridende på hesteryggen, og «Allfarveien» langs Glomma var på denne tida bare en ridesti. Vinterstid foregikk trafikken med hest og slede på den islagte elva. Den kongelige forordningen fra 1636 beordret embetsmennene «aa utbedre de Allfare Veie» for hest og vogn. Dette gikk imidlertid smått, og i 1665 ble det utnevnt embeter for Generalveimestre. Denne ordningen varte til 1824, og de viktigste veiene ble i denne perioden kalt Kongeveier, de øvrige Bygdeveier. | På 1500-tallet kom folk ridende på hesteryggen, og «Allfarveien» langs Glomma var på denne tida bare en ridesti. Vinterstid foregikk trafikken med hest og slede på den islagte elva. Den kongelige forordningen fra 1636 beordret embetsmennene «aa utbedre de Allfare Veie» for hest og vogn. Dette gikk imidlertid smått, og i 1665 ble det utnevnt embeter for Generalveimestre. Denne ordningen varte til 1824, og de viktigste veiene ble i denne perioden kalt Kongeveier, de øvrige Bygdeveier. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Koppang]] | [[Kategori:Koppang]] | ||
[[Kategori:Veger i Hedmark]] | [[Kategori:Veger i Hedmark]] | ||
[[Kategori:Kongeveier]] | |||