276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Fra oppføringen i 1641 til [[1733]] var bygningen Christianias rådhus. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på [[Akershus festning]]. Det var også en administrasjon bestående av en [[byskriver]] og en [[byfogd]], samt betjenter for begge. | Fra oppføringen i 1641 til [[1733]] var bygningen Christianias rådhus. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på [[Akershus festning]]. Det var også en administrasjon bestående av en [[byskriver]] og en [[byfogd]], samt betjenter for begge. Etter hvert kom det til et utvalg av [[takserborger]]e, som var den første formen for borgerrepresentasjon i Christiania. | ||
I de første årene etter oppføringa av rådhuset hadde også stattholder [[Hannibal Sehested]]s generalkommissariat kontorer der. En stor sal ble inndelt i mindre kontorer til dette formålet. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den [[21. desember]], [[Thomasmesse]], hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på. Det var også selskapslokaler i rådhuset, og etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] ble det holdt gudstjenester der fordi [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] ble revet. Dette varte i drøyt 11 år, inntil Det var også skjenkestue i kjelleren en periode. | I de første årene etter oppføringa av rådhuset hadde også stattholder [[Hannibal Sehested]]s generalkommissariat kontorer der. En stor sal ble inndelt i mindre kontorer til dette formålet. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den [[21. desember]], [[Thomasmesse]], hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på. Det var også selskapslokaler i rådhuset, og etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] ble det holdt gudstjenester der fordi [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] ble revet. Dette varte i drøyt 11 år, inntil Det var også skjenkestue i kjelleren en periode. | ||
I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen. | I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen. | ||
Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen i form av [[Christiania magistrat]], og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. | Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen i form av [[Christiania magistrat]], og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etter hvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt. | ||
I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen. | I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen. | ||